Møllehaugen (Stavanger): Forskjell mellom sideversjoner
(mer nøytral formulering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Senere ble den brukt som barkemølle med hester som drivkraft, og malte opp bark til beising/impregnering av fiskegarn. De siste årene den var i drift ble det drevet med vedskjæring. En søndag da formannen satt i [[Hetlandskirken]], tok sørausten tak i vingene og med et brak slet de seg. Både vingene og formannen fikk opp farten den dagen. Møllen ble revet i slutten av 1950-årene. Da var den gammel og råtten ble det sagt, men han som kjøpte materialene sa at det var ikke mye råte å finne. | Senere ble den brukt som barkemølle med hester som drivkraft, og malte opp bark til beising/impregnering av fiskegarn. De siste årene den var i drift ble det drevet med vedskjæring. En søndag da formannen satt i [[Hetlandskirken]], tok sørausten tak i vingene og med et brak slet de seg. Både vingene og formannen fikk opp farten den dagen. Møllen ble revet i slutten av 1950-årene. Da var den gammel og råtten ble det sagt, men han som kjøpte materialene sa at det var ikke mye råte å finne. | ||
[[Stavanger kommune| | [[Stavanger kommune|Kommunen]] tok ikke imot tilbudet fra [[A/S Tou]] i 1957 om at firmaet ville kjøpe møllen og sette den opp et annet sted. | ||
Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 08:19
Møllehaugen, også kalt Myllehauen, var et område i Stavanger der to vindmøller ble oppført på 1800-tallet. Én sto på Eiganes, og den andre og eldste var ble satt opp på gården Spilderhaug i østre bydel. Møllen ble kjøpt fra Bergen av herrene G. Sundt og O. Baade i 1836. Den hadde fire vinger som drev tre kvernsteiner samt en slepebane til å dra sekker fra sjøen og opp. Det ble god avkasting for eierne i mange år. Det er uvisst hvor lenge det ble malt korn her.
Senere ble den brukt som barkemølle med hester som drivkraft, og malte opp bark til beising/impregnering av fiskegarn. De siste årene den var i drift ble det drevet med vedskjæring. En søndag da formannen satt i Hetlandskirken, tok sørausten tak i vingene og med et brak slet de seg. Både vingene og formannen fikk opp farten den dagen. Møllen ble revet i slutten av 1950-årene. Da var den gammel og råtten ble det sagt, men han som kjøpte materialene sa at det var ikke mye råte å finne.
Kommunen tok ikke imot tilbudet fra A/S Tou i 1957 om at firmaet ville kjøpe møllen og sette den opp et annet sted.