Magdalene Norman: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Magdalene Normann 2.jpg |Magdalene Norman, selvportrett 1915. |}}
<onlyinclude>{{Thumb|Magdalene Normann 2.jpg |Magdalene Norman, selvportrett 1915. |}}


'''[[Magdalene Norman]]''' ([[1877]]-[[1979]]) fra [[Korsnes]] i [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] var fotograf i [[Harstad]], Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og [[Larvik]]. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.  
'''[[Magdalene Norman]]''' ([[1877]]-[[1979]]) fra [[Korsnes]] i [[Tysfjord kommune|Tysfjord]] var fotograf i [[Harstad]], Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og [[Larvik]]. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.  


Etter broren Sverres død i 1940 vendte hun tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960.  
Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren [[Aagot Olaussen]] tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 11: Linje 11:
Søskenflokken var stor, og besto av: [[Martha Dorthea Norman]] (f. 1873), [[Kristian August Norman]] (f. 1875), [[Magdalene Marie Norman]] (1877-1979), [[Leonharda Norman]] (f. 1879), [[Sverre Norman]] (f. 1887), [[Leif Norman]] (f. 1890) og [[Eigil Norman|Eigil]] (f. 1892).
Søskenflokken var stor, og besto av: [[Martha Dorthea Norman]] (f. 1873), [[Kristian August Norman]] (f. 1875), [[Magdalene Marie Norman]] (1877-1979), [[Leonharda Norman]] (f. 1879), [[Sverre Norman]] (f. 1887), [[Leif Norman]] (f. 1890) og [[Eigil Norman|Eigil]] (f. 1892).


Som toåring holdt hun på å drukne utafor butikken på Korsnes, og ble redda av [[Knut Hamsun]], som arbeida som handelsbetjent der på den tida.<ref>Nordlandsposten, fredag 28. januar 2000 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20000128_138_23_1}}
Som toåring Magdalene på å drukne utafor butikken på Korsnes, og ble redda av [[Knut Hamsun]], som arbeida som handelsbetjent der på den tida.<ref>Nordlandsposten, fredag 28. januar 2000 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20000128_138_23_1}}
</ref>
</ref>


Magdalene Normans interesse for fotografering ble tent i ungdommen. Da hun var 16 år gammen fikk hun et kamera i gave av [[J. L. Johansen]], en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos [[Jul. Frøseth]] i [[Trondheim]]. Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med [[Didi Normann]] som var fotograf på [[Rognan]] i i [[1895]].
== Fotograf ==
Magdalene Normans interesse for fotografering ble tent i ungdommen. Da hun var 16 år gammen fikk hun et kamera i gave av [[J. L. Johansen]], en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos [[Jul. Frøseth]] i [[Trondheim]].  
 
Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med [[Didi Normann]], som var fotograf på [[Rognan]] i [[1895]].


==Amerika==
==Amerika==
[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png|miniatyr|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]
[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png|miniatyr|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]
Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til USA. Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref> Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror uvandra i XXX til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra. Magdalene og Claudias amerikaopphold begynte i Theodor og Fridas hjem i Boston.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>   
Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til USA. Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>
 
Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>  


Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.  
Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Under reisen fra Korsnes til Newcastle virker hun tilfreds, men dagboka fra turen over atlanteren er en studie i irritabel misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Særlig fikk mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming på dekk:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref>  </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.  


Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Derette vendte hun igjen nordover.
Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Deretter vendte hun igjen nordover.


==Harstad==
==Harstad==
I [[1911]] etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med [[Frida Thode]] og [[Claudia Christoffersen]]. Hun hadde atelier og bosted i 3. etasje i [[Saue-brygga]] i [[Strandgata]].  
I [[1911]] etablerte hun seg som fotograf i Harstad sammen med [[Frida Thode]] og [[Claudia Christoffersen]]. De hadde atelier og bosted i 3. etasje i [[Saue-brygga]] i [[Strandgata]].  


Det var ikke lett å drive atelier i Harstad på denne tiden. Fotografene [[Halftan Holm]] og [[Harald O. Hanssen|Harald Hanssen]] var allerede godt etablert i byen, men omsetningen hennes økte betraktelig i [[1914]]. [[Sør-Troms museum]] har en samling av bilder som hun laget i [[1915]] og [[1916]].
Det var ikke lett å drive atelier i Harstad på denne tiden. Fotografene [[Halftan Holm]] og [[Harald O. Hanssen|Harald Hanssen]] var allerede godt etablert i byen, men omsetningen hennes økte betraktelig i [[1914]]. [[Sør-Troms museum]] har en samling av bilder som hun laget i [[1915]] og [[1916]].


Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning, slik at dette arbeidet bare kunne finne sted i den lyse årstiden. I 1915 fikk hun elektrisk lys. Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på [[Andenes]], to i Tysfjord, et i [[Kjøpsvik]] og et på [[Korsnes]]. Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.  
Frem til 1915 fotograferte hun bare med naturlig belysning. Derfor kunne hun på grunn av lyset bare fotografere i sommerhalvåret. I 1915 fikk hun elektrisk lys, som gjorde arbeidet mer forutsigbart. Hun jobbet på denne tiden også som omreisende fotograf og bygde et atelier på [[Andenes]], to i Tysfjord, et i [[Kjøpsvik]] og et på [[Korsnes]]. Selv om hun først og fremst arbeidet med portretter, fotograferte hun også landskapsbilder, kystsamfunn, sjø og båter. Mesteparten av landskapsbildene var gjort på bestilling.  


Glassplatene (negativene som man arbeidet med den gangen) hadde hovedstørrelser, 9 x 12, 12 x 16 og 18 x 24 cm. De aller fleste fotografiene er på 9 x 12 cm – hovedsakelig portretter. Det finnes en mindre glassplatesamling på hennes hjemsted Korsnes.
Glassplatene (negativene som man arbeidet med den gangen) hadde hovedstørrelser, 9 x 12, 12 x 16 og 18 x 24 cm. De aller fleste fotografiene er på 9 x 12 cm – hovedsakelig portretter. Det finnes en mindre glassplatesamling på hennes hjemsted Korsnes.


I april 1915 averterte hun forretningen, men Claudia drev den helt frem til [[Torleif Østgaard]] overtok i 1916/[[1917]].  
I april 1915 averterte hun forretningen til salgs, men Claudia fortsatte å drive den til [[Torleif Østgaard]] overtok i 1916/[[1917]].  


I august 1915 reiste Magdalene til Korsnes og giftet seg med en barndomsvenn, styrmann [[Walther Arthur Nauman Pettersen]]. Som forlover hadde hun broren Sverre. Ikke lenge etter reiste Walther til USA.<ref>Ofotens Tidende, fredag 30. juli 1915
I august 1915 reiste Magdalene til Korsnes og giftet seg med en barndomsvennen, styrmann [[Walther Arthur Nauman Pettersen]]. Som forlover hadde hun broren Sverre. Ikke lenge etter emigrerte Walther til USA.<ref>Ofotens Tidende, fredag 30. juli 1915
  {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_ofotenstidende_null_null_19150730_17_59_1}}</ref>  
  {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_ofotenstidende_null_null_19150730_17_59_1}}</ref>  


==Larvik==
==Larvik==
[[Fil:Amatørcentralen i Larvik.png|miniatyr|Fotobutikken og tobakksforretninga ''Amatørcentralen.'' ]]
[[Fil:Amatørcentralen i Larvik.png|miniatyr|Fotobutikken og tobakksforretninga ''Amatørcentralen.'' ]]
I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig på grunn av venninnen [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror.  
I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til. 
 
Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. 20041211. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>   


Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930
Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930
  {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19300531_48_130_1}} </ref>
  {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19300531_48_130_1}} </ref>
 
Flytta sammen med aagot, aagot hadde bil, og også Magdalene tok sertifikat.
 
De dro på mye bilturer og hadde hytte (hvor) (referanse)


==Tilbake til Korsnes==
==Tilbake til Korsnes==
Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i [[1940]] flyttet hun tilbake til Korsnes for å overta som [[poståpneri|poståpner]] og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død.  
Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i [[1940]] flyttet hun og Aagot tilbake til Korsnes. Magdalene skulle ta over posten som [[poståpneri|poståpner]] og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død, og Aagot starta venterom med kafe.  


H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993
H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993
  {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Magdalene Norman arbeidet frem til [[1970]], hvor hun og søstra Boya kom til [[Soltun aldershjem]] i [[Lødingen kommune]]. Her ble hun til sin død i 1979. Hun ble nesten 103 år gammel.  
  {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Aagot døde i 1952.  


Hun ble er etter eget ønske gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes.(dette er nevnt i et intervju med henne - bedre å vise dit)
Magdalene Norman arbeidet frem til [[1970]], hvor hun og søstra Boya kom til [[Soltun aldershjem]] i [[Lødingen kommune]]. Her ble hun til sin død i 1979. Hun ble nesten 103 år gammel.
 
Hun ble er etter eget ønske gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes.


==Etterlatte bilder==
==Etterlatte bilder==
Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etterhvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1
Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>   
}}</ref>   


I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}<ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3</ref> Harstad tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.   
I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.   


[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.
[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.
==Fotnoter==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
*Hefte om ''Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979''. Trondarnes Distriktsmuseum.
*Hefte om ''Fotograf Magdalene Norman 1877 – 1979''. Trondarnes Distriktsmuseum.
*"100-årige Magdalene Normann: Med foto-rutine fra Korsnes til Boston, USA." i ''Fremover'', 31.12.1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19761231_74_304_1}}
*"100-årige Magdalene Normann: Med foto-rutine fra Korsnes til Boston, USA." i ''Fremover'', 31.12.1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19761231_74_304_1}}
*{{Preusfotograf|2164|Magdalene Norman}}
*{{Preusfotograf|2164|Magdalene Norman}}
*{{folketelling|pf01036928001162|Magdalene Norman|1910|Tysfjord herred}}.
*{{folketelling|pf01036928001162|Magdalene Norman|1910|Tysfjord herred}}.
*Nekrolog i Harstad tidende, 14.12.1979 {{bokhylla|Harstad Tidende, fredag 14. desember 1979}}
*Nekrolog i Harstad tidende, 14.12.1979 {{Nb.no|Harstad Tidende, fredag 14. desember 1979}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


*{{hbr1-1|pf01036928001162|Magdalene Norman}}.
*{{hbr1-1|pf01036928001162|Magdalene Norman}}.
*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, første del. I ''Årbok for Tysfjord''. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_006}}.
*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, andre del. I ''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.


{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}
{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}