Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
korrektur
Ingen redigeringsforklaring |
(korrektur) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Dahl fikk holde sine første møter på en husmannsplass som lå under Vegger gård i Tomter. Det vakte oppsikt at en ulærd gutt kunne offentlig forkynne et frelsesbudskap om at ugudelige mennesker unne bli frelst bare gjennom å tro. Han holdt stadig flere møter, særlig i små bygder i Akershus, Hedmark og Oppland. På slutten av 1800-tallet hadde han til og med holdt møter så langt nord som Namdalen i Nord-Trøndelag. Det brøt ut en større vekkelse som følge av disse møtene. Hans prekener inneholdt ofte det samme; han talte om at alle kunne få frelse, akkurat slik de var. Dette skapte mye irritasjon og motstand, og mange mente han var i overkant frimodig. Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; ''"...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."'' | Dahl fikk holde sine første møter på en husmannsplass som lå under Vegger gård i Tomter. Det vakte oppsikt at en ulærd gutt kunne offentlig forkynne et frelsesbudskap om at ugudelige mennesker unne bli frelst bare gjennom å tro. Han holdt stadig flere møter, særlig i små bygder i Akershus, Hedmark og Oppland. På slutten av 1800-tallet hadde han til og med holdt møter så langt nord som Namdalen i Nord-Trøndelag. Det brøt ut en større vekkelse som følge av disse møtene. Hans prekener inneholdt ofte det samme; han talte om at alle kunne få frelse, akkurat slik de var. Dette skapte mye irritasjon og motstand, og mange mente han var i overkant frimodig. Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; ''"...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."'' | ||
{{thumb|Holmstadenga.jpg|Holmstadenga i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931. | | {{thumb|Holmstadenga.jpg|Holmstadenga i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931.|[[Inger-Marit Østby]]|2015}} | ||
== Hurdal og Skreien == | == Hurdal og Skreien == | ||
Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket [[Holmstadenga]] fra garden [[Holmstad (Østre Toten)|Holmstad]], [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I [[Folketellinga 1900|folketellinga for 1900]] ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på [[Skreiens bedehus]]. Også i [[Hurdal]], på andre siden av [[Totenåsen]], sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid. | Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket [[Holmstadenga]] fra garden [[Holmstad (Østre Toten)|Holmstad]], [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I [[Folketellinga 1900|folketellinga for 1900]] ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på [[Skreiens bedehus]]. Også i [[Hurdal]], på andre siden av [[Totenåsen]], sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000624547 Magnus Johansen Dahle (Emigranter over Oslo 1867-1930)] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000624547 Magnus Johansen Dahle (Emigranter over Oslo 1867-1930)] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13776&uid=ny&idx_side=-319 Panteregister for Toten, Vardal & Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13776&uid=ny&idx_side=-319 Panteregister for Toten, Vardal & Biri] | ||
*Morten, Erling (1977): ''Gjennom Hurdal i slektenes spor'', s. 52 | *Morten, Erling (1977): ''Gjennom Hurdal i slektenes spor'', s. 52 | ||
*Diesen, Ingulf (1994): ''Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år'', s. 104. | *Diesen, Ingulf (1994): ''Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år'', s. 104. | ||