Malmveien (historisk vandrerute): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
==== Setring ====
==== Setring ====
Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.   
Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.   
== Registrerte kulturminner i kulturminnesøk ==
Kulturminne                                                Beskrivelse                                          Kulturminnesøk


== '''Rutebeskrivelse''' ==
== '''Rutebeskrivelse''' ==