494
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(bilder) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Malmveien mot Røros.jpeg|miniatyr|379x379pk|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start]] | |||
Den [[Historiske vandreruter|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. | Den [[Historiske vandreruter|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros. | For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros. | ||
[[Fil:Tømmerrenna.jpg|miniatyr|368x368pk|Tømmerfløtingsanlegg]] | |||
[[Fil:Litlrenna.jpeg|miniatyr|368x368pk|Tømmerfløtingsrenne]] | |||
==== Fløtningsanlegg og buer ==== | ==== Fløtningsanlegg og buer ==== | ||
Linje 25: | Linje 27: | ||
==== Kromgruver ==== | ==== Kromgruver ==== | ||
Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]]. Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge. | Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]]. Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge. | ||
[[Fil:Fjøburøsta.jpeg|miniatyr]] | |||
==== Setring ==== | ==== Setring ==== | ||
Linje 30: | Linje 33: | ||
== '''Rutebeskrivelse''' == | == '''Rutebeskrivelse''' == | ||
[[Fil:Malmveien ruteinntegning redigert.jpg|miniatyr]] | |||
Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres. | Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres. | ||
redigeringer