Malmveien (historisk vandrerute): Forskjell mellom sideversjoner

Den [[Historiske vandreruter|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.

For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros. 

==== Fløtningsanlegg og buer ====

==== Kromgruver ====

Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]].  Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.  

==== Setring ====

== '''Rutebeskrivelse''' ==

Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.