29 014
redigeringer
lagt til informasjon fra Eilert Sundt, kan og vil bearbeides!
(→Lokale begrep: lenker/formatering) |
(lagt til informasjon fra Eilert Sundt, kan og vil bearbeides!) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||
Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br /> | |||
:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref> | |||
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke. | Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke. | ||
| Linje 54: | Linje 57: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114. | * Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114. | ||
* Eilert Sundt. ''Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet''. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869. | |||
* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon'']. | * [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon'']. | ||
* {{WP-lenke|Mangletre}} | * {{WP-lenke|Mangletre}} | ||