Mangletre
Mangletre er et verktøy som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet rundt en rund pinne, og gned det med mangletreet.
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med utskjæringer, noen ganger også malt. Håndtaket blir skåret ut separat og satt sammen med sjølve treet, og har form av en hest.
Tradisjonelt var mangletrær forlovelsesgave fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et tydelig avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.
Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.
Mangletrær
Mangletre på garden Litjbuan fra Meldal, nå på Trøndelag folkemuseum.
|
