Marcus Thrane: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg|Marcus Thrane.|Ukjent, ukjent år}}</onlyinclude>

{{thumb|Marcus Thrane gravminne.jpg|Marcus Thranes gravminne på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen (2012)}}

<onlyinclude>'''[[Marcus Thrane|Marcus Møller Thrane]]''' (født [[14. oktober]] [[1817]] i [[Oslo|Christiania]], død [[30. april]] [[1890]] i Eau Claire, Wisconsin, [[USA]]) er mest kjent som mannen bak [[thranerørsla]] eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også [[husmenn]]ene var viktige deltagere. </onlyinclude>

Kort før sankthans 1850 stiftet han Kristiania Arbeiderforenings Sangforening, og til hans 33. fødselsdag den 14. oktober samme år framførte koret en hyldningssang til korets stifter.

I juli 1850 holdt bevegelsen sitt første «Centralmøte» i Christiania. Thrane begynte nå å bli interessant for politiet, og han ble tatt inn til avhør etter et protestmøte mot utvisningen av agitatoren Harro Harring. Han ble på samme tid anmeldt for gudsbespottelse på grunn av artikler i ''Arbeiderforeningernes Blad''. Dette ble han i første omgang dømt for, men [[Høyesterett]] frikjente. Den 12. november 1850 kom en skuffelse for rørsla da kongen avslo petisjonen. Dette ser ut til å ha utløst en radikalisering, slik at kravene etter dette har et tydeligere sosialistisk preg. Blant annet ble det nå krevd ikke bare bedre kår for husmennene, men at de måtte få kjøpe egen jord ved hjelp av lån i en statsbank. Dette skulle finansieres ved å ta kongehusets apanasjer. Han erklærte også at eiendomsretten ikke var hellig, og hyllet den franske [[anarkisme|anarkisten]] Proudhon, som hadde uttalt at «eiendom er tyveri». Thranes ideologiske retning er prega av flere forskjellige tenkere. Ved siden av Proudhons anarkisme eller korporasjonssosialisme finner man blant annet også trekk av tyskeren Weitlings kristenkommunisme. Det har tidligere vært regna som sikkert at Thrane ikke kjente Karl Marx' verker, men det har vist seg at han kan ha lest en svensk oversettelse av ''Det kommunistiske manifest'', og de to marxistiske agitatorene Heinrich Anders og Carl Daniel Forsell hadde vært aktive i Norge i 1847 og 1848. Likhetstrekk med marxismen i Thranes ideologi kan dermed være henta rett fra kilden.