Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
lenker
(→Amerika: lenke) |
(lenker) |
||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
I USA fikk han jobb i et større fotografisk etablissement, hvor de i amerikansk stil tok fra 500 til 2000 portretter pr. dag. Dette var i New York, hvor han og familien imidlertid ikke trivdes. | I USA fikk han jobb i et større fotografisk etablissement, hvor de i amerikansk stil tok fra 500 til 2000 portretter pr. dag. Dette var i New York, hvor han og familien imidlertid ikke trivdes. | ||
Thrane bodde et par års tid i New York, og ble så invitert av norske sosialister til å flytte til Chicago. Han dro dit med sin familie i 1866, og begynte i mai samme år å gi ut ukeavisa ''Den Norske Amerikaner''. Han prøvde også å organisere foreninger. Etter bare fire måneder ga han opp, men i 1869 gjorde han et nytt forsøk med bladet ''Dagslyset''. Han skrev også i sosialistbladet ''[[Den nye Tid (nordisk-amerikansk avis)|Den nye Tid]]'' og andre publikasjoner. Noen massebevegelse, slik thranerørsla hadde vært i Norge, ble det aldri i USA, men han klarte å holde ''Dagslyset'' gående til 1878. Han begynte også å skrive teaterstykker og leda et norsk teater i Chicago. I 1867 ble syngespillet ''Gjest Baardsen'' satt opp, og senere samme år kom stykket ''Folkets Røst''. Senere kom stykket ''Sammensværgelsen'' om justismordet mot Haymarketmartyrene, anarkister som ble hengt etter at ei bombe hadde blitt kasta mot politiet under en demonstrasjon 4. mai 1886. Det sto klart at de fire som ble henretta ikke hadde noe med bomba å gjøre. Thrane hadde kjent en av de som ble henretta. | Thrane bodde et par års tid i New York, og ble så invitert av norske sosialister til å flytte til Chicago. Han dro dit med sin familie i 1866, og begynte i mai samme år å gi ut ukeavisa ''[[Den Norske Amerikaner]]''. Han prøvde også å organisere foreninger. Etter bare fire måneder ga han opp, men i 1869 gjorde han et nytt forsøk med bladet ''[[Dagslyset (norsk-amerikansk avis)|Dagslyset]]''. Han skrev også i sosialistbladet ''[[Den nye Tid (nordisk-amerikansk avis)|Den nye Tid]]'' og andre publikasjoner. Noen massebevegelse, slik thranerørsla hadde vært i Norge, ble det aldri i USA, men han klarte å holde ''Dagslyset'' gående til 1878. Han begynte også å skrive teaterstykker og leda et norsk teater i Chicago. I 1867 ble syngespillet ''Gjest Baardsen'' satt opp, og senere samme år kom stykket ''Folkets Røst''. Senere kom stykket ''Sammensværgelsen'' om justismordet mot Haymarketmartyrene, anarkister som ble hengt etter at ei bombe hadde blitt kasta mot politiet under en demonstrasjon 4. mai 1886. Det sto klart at de fire som ble henretta ikke hadde noe med bomba å gjøre. Thrane hadde kjent en av de som ble henretta. | ||
Thrane var tilbake i Norge i 1883, og holdt foredrag om Amerika i flere byer. Han ble skuffa da [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] nekta ham å bruke samfunnets lokaler. Han vendte tilbake til USA, hvor han bosatte seg hos sønnen Arthur som hadde blitt lege i Eau Claire i Wisconsin. Han døde der i 1890, og ble gravlagt på den lokale kirkegården. I sitt testamente hadde han fastslått at det ikke skulle være noen religiøs seremoni, og at bare fritenkere skulle få delta under gravferden. | Thrane var tilbake i Norge i 1883, og holdt foredrag om Amerika i flere byer. Han ble skuffa da [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] nekta ham å bruke samfunnets lokaler. Han vendte tilbake til USA, hvor han bosatte seg hos sønnen Arthur som hadde blitt lege i Eau Claire i Wisconsin. Han døde der i 1890, og ble gravlagt på den lokale kirkegården. I sitt testamente hadde han fastslått at det ikke skulle være noen religiøs seremoni, og at bare fritenkere skulle få delta under gravferden. | ||