29 014
redigeringer
→Thranerørsla: legger til direkte referanse fra Thranes egen avis
(agitasjon) |
(→Thranerørsla: legger til direkte referanse fra Thranes egen avis) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Thranerørsla== | ==Thranerørsla== | ||
Dermed var det duka for det som ble hans livsverk. Den [[27. desember]] [[1848]] grunnla han sin første arbeiderforening i Drammen. I mars 1849 grunnla han en forening i Christiania, og 5. mai samme år starta han ukeavisa ''[[Arbeiderforeningernes Blad]]''. Den kom nokså raskt opp i et opplag på 21 000 med 6000 abonnenter. Thrane dro på rundtur på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og i juli 1849 skal det ifølge hans egen avis ha vært hele 24 arbeiderforeninger med tilsammen 2360 medlemmer i rørsla. | Dermed var det duka for det som ble hans livsverk. Den [[27. desember]] [[1848]] grunnla han sin første arbeiderforening i Drammen. I mars 1849 grunnla han en forening i Christiania, og 5. mai samme år starta han ukeavisa ''[[Arbeiderforeningernes Blad]]''. Den kom nokså raskt opp i et opplag på 21 000 med 6000 abonnenter. Thrane dro på rundtur på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og i juli 1849 skal det ifølge hans egen avis ha vært hele 24 arbeiderforeninger med tilsammen 2360 medlemmer i rørsla. De største foreningene var i Drammen med 600 medlemmer, i Kongsberg med 270 medlemmer, og i Kristiania med 243 medlemmer. Flertallet av de lokale foreningene på dette tidspunktet hørte hjemme i [[Buskerud]].<ref>''Arbeiderforeningernes Blad'' 1849.07.21. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderforeningernesblad_null_null_18490721_1_12_1}}.</ref> | ||
Et av hovedtiltaka fra thranittene var en petisjon til kongen. Den ble forfatta av juristen [[Paul Hjelm Hansen]], og krevde lavere toll – særlig på korn – utvida handelsfrihet, bedre kår for husmenn, tiltak mot brennevinsmisbruket, bedre skolevesen, en juryordning, allmenn verneplikt og alminnnelig stemmerett for menn. Dette kan virke som omfattende krav, men realiteten er at også bondeopposisjonen på [[Stortinget]] jobba for flere av sakene. Etter februarrevolusjonen hadde til og med regjeringsavisene vært positive til å utvide stemmeretten. Det var dermed nokså realistiske krav som ble stilt. | Et av hovedtiltaka fra thranittene var en petisjon til kongen. Den ble forfatta av juristen [[Paul Hjelm Hansen]], og krevde lavere toll – særlig på korn – utvida handelsfrihet, bedre kår for husmenn, tiltak mot brennevinsmisbruket, bedre skolevesen, en juryordning, allmenn verneplikt og alminnnelig stemmerett for menn. Dette kan virke som omfattende krav, men realiteten er at også bondeopposisjonen på [[Stortinget]] jobba for flere av sakene. Etter februarrevolusjonen hadde til og med regjeringsavisene vært positive til å utvide stemmeretten. Det var dermed nokså realistiske krav som ble stilt. | ||