Mardøla-aksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(f1)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Mardalsfossen 2004.jpg|Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. |Peter John Acklam (2004)}}
<onlyinclude>{{thumb|Mardalsfossen 2004.jpg|Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. |Peter John Acklam (2004)}}
'''[[Mardøla-aksjonen]]''' var flere mindre aksjoner, sommeren [[1970]] mot [[kraftutbygging]] med [[Grytten kraftverk]] og av vassdragene i fjellheimen mellom [[Nesset kommune]] og [[Rauma kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). </onlyinclude> Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye [[Mardalsfossen]]  i [[Eikesdal]], som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdragetog Mardalsfossen renner med minimal vannføring det meste av året. Bare noen uker i turistsessongen, hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.
'''[[Mardøla-aksjonen]]''' var flere mindre aksjoner, sommeren [[1970]] mot [[kraftutbygging]] med [[Grytten kraftverk]] og av vassdragene i fjellheimen mellom [[Nesset kommune]] og [[Rauma kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye [[Mardalsfossen]]  i [[Eikesdal]], som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdragetog Mardalsfossen renner med minimal vannføring det meste av året. Bare noen uker i turistsessongen, hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. </onlyinclude>
   
   
[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn.
<onlyinclude>[[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], forkortet ''(snm)'', ble etablert i [[1969]] av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. ''(snm)'' skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkre saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med viten en parentes rundt sitt forkortede navn. </onlyinclude>
   
   
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.  
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer