Skribenter
1 862
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren [[Johan Herman Wessel]]. Han døde allerede tre år senere i [[1794]]. Etter mannen død opprettet Maren understøttelses og pensjonsinnretning for Hafslunds og Borregaards enker og tidligere arbeidere. Legatet ble oppkalt etter Wessel, og fikk navnet «Den Wesselske hjelpe- og enkekasse for Hafslund og Borregaard». <ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 15.</ref> | I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren [[Johan Herman Wessel]]. Han døde allerede tre år senere i [[1794]]. Etter mannen død opprettet Maren understøttelses og pensjonsinnretning for Hafslunds og Borregaards enker og tidligere arbeidere. Legatet ble oppkalt etter Wessel, og fikk navnet «Den Wesselske hjelpe- og enkekasse for Hafslund og Borregaard». <ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 15.</ref> | ||
[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i [[Smaalenenes amt]], og deretter | [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i [[Smaalenenes amt]], og deretter kammerherre.<ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.</ref> I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til medlemmer av familien.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | ||
Da Maren Juel døde i 1815, skrev Claus Pavel at hun hadde vært «et sjeldent Menneske[…] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende» <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Maren Juel døde barnløs og testamenterte eiendommene sine til nevøer og nieser både i Norge og Sverige. Boet hennes var så stort at oppgjøret tok 30 år å få fullendt. <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | Da Maren Juel døde i 1815, skrev Claus Pavel at hun hadde vært «et sjeldent Menneske[…] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende» <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Maren Juel døde barnløs og testamenterte eiendommene sine til nevøer og nieser både i Norge og Sverige. Boet hennes var så stort at oppgjøret tok 30 år å få fullendt. <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | ||