Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Overskrifter, F2
(Utdrag) |
(Overskrifter, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Margit Hansens gate Oslo 2013.jpg|Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}} | {{thumb|Heimdalsgata 26 OB A10624.jpg|Margit Pryser bodde det meste av sitt liv i Heimdalsgata 26. Med unntak av en kort periode i 1916 bodde hun her i tida 1908 til 1985, først med foreldrene og fra 1917 i egen leilighet med mannen.|Ukjent/Oslo museum|1967}} | ||
<onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). | <onlyinclude>'''[[Margit Viktoria Pryser]]''' (født Hansen [[11. juni]] [[1898]], død [[4. juni]] [[1986]]) ble født inn i en arbeiderfamilie på [[Grønland (strøk)|Grønland]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 2006 ble hennes pikenavn valgt da man skulle sette navn på ei ny gate i området, [[Margit Hansens gate]]. Grunnen til at vi vet mer om henne enn det de vanlige kildene, som folketellinger og kirkebøker, kan fortelle er at hun i 1970-åra fortalte barnebarnet sitt om livet på østkanten. Dette barnebarnet er historikeren [[Tore Pryser]], og fortellingene resulterte blant annet i artikkelen «Margit fra «Nr. 13» - Sosialhistorie fra en arbeiderbygård» (1984) og senere i et kapittel i boka ''Mobilitet og mentalitet'' (2004). </onlyinclude> | ||
Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).</onlyinclude> | == Oppvekst == | ||
<onlyinclude>Hun blei født på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Foreldrene var Ludvig Hagen Hansen (f. 1877 i [[Skedsmo]], død 1966 i Oslo) og Amalie Hansine Hansen (f. 1880 i Kristiania, død 1923 samme sted), og de bodde i [[Sveriges gate (Oslo)|Sveriges gate]] 15. Ved dåpen i [[Gamlebyen kirke (Oslo)|Gamlebyen kirke]] (Vålerenga ble ikke eget sokn før året etter) den 17. juli 1898 fikk hun navnet Margit Viktoria. Familien flytta nokså kort tid senere til en av [[gråbeingårdene]], [[Jens Bjelkes gate (Oslo)|Jens Bjelkes gate]] 39, og bodde der en tid, og så til [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 30. I [[folketellinga 1900]] finner vi henne sammen med foreldrene, broren Karl (f. 1896 på [[Hamar]]) og søstera Ragnhild (f. 1899 i Kristiania).</onlyinclude> | |||
Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt. | Som vi ser var mora bare seksten år gammel da det første barnet kom til verden, og da hun var nitten hadde hun fått tre barn. Farens yrke er oppgitt å være snekker ved høvleri. Familien var bosatt i Platous gate 33 - de hadde altså flytta igjen - der de hadde en ettroms leilighet i tredje etasje. Husleie på 13 kroner i måneden må ha utgjort omkring en tredjedel av farens inntekt. Allerede som sjuåring hadde han begynt å jobbe på et sagbruk i [[Kongsvinger]]. At sønnen ble født på Hamar skyldes at han jobba som snekker og hun som hushjelp der da de traff hverandre. Begge foreldre var av husmannsslekt. | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
:* Gunnar Ludvig (1/6 til 19/6 1910). | :* Gunnar Ludvig (1/6 til 19/6 1910). | ||
:* Dødfødt gutt (9/4 1913). | :* Dødfødt gutt (9/4 1913). | ||
== Inn i voksenlivet == | |||
I mai 1912 ble Margit Hansen konfirmert i [[Tøyen kirke]]. Hun har fortalt at det var tredve gjester på konfirmasjonsfesten, og at de måtte spise på skift fordi leiligheten var for liten. Mens første bordsetning fikk steik og surkål måtte resten være i bakgården. Hun fikk karakteren 2 i kristendomskunnskap ifølge kirkeboka. | I mai 1912 ble Margit Hansen konfirmert i [[Tøyen kirke]]. Hun har fortalt at det var tredve gjester på konfirmasjonsfesten, og at de måtte spise på skift fordi leiligheten var for liten. Mens første bordsetning fikk steik og surkål måtte resten være i bakgården. Hun fikk karakteren 2 i kristendomskunnskap ifølge kirkeboka. | ||
Da hun gikk i sjuende klasse måtte Margit ta jobb som tjenestejente hos frøknene Staff og Molstad, som bodde i samme gård som [[Halvorsens Conditori]] på [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]]. Hun serverte kaffe og frokost på senga hos dem hver morgen klokka seks, vaska leiligheten, henta middag til dem på [[Christiania Dampkjøkken]] og måtte så være på [[Grønland skole]] klokka tolv. For dette fikk hun ti kroner i måneden, og det meste gikk til mora så familien kunne få endene til å møtes. Etter å ha fullført folkeskolen begynte hun på en korsettfabrikk nær [[Stortingsbygningen]], med lønn på fem kroner i uka. Etter et halvt år fikk hun så jobb på [[Kristiania eskefabrikk]] i [[Vahls gate (Oslo)|Vahls gate]] 5, som lå mye nærmere hjemmet. Å ta trikk til jobben var ikke aktuelt med den lave lønna, så det hadde vært langt å gå til både tjenestepikejobben og korsettfabrikken. Som andre nye ansatte begynte hun å lime snusesker, som var det enkleste arbeidet. Hun ble raskt «forfremma» til å lime gullsmedesker og etuier, noe som var mer krevende og ble regna som det beste arbeidet på fabrikken. Lønna var omtrent den samme som på korsettfabrikken, 4,96 i uka som lærling, og etter en tid 5,40 i uka. Men da hun var utlært kunne hun jobbe akkord, og da ble det tolv til seksten kroner i uka, noe som var nesten like mye som det faren tjente som snekker. Av denne lønna beholdt hun ei krone i uka sjøl, resten gikk til mora. Arbeidsdagene var lange, fra sju om morgenen til seks om kvelden, med et kvarters frokost og en times middagspause. | Da hun gikk i sjuende klasse, måtte Margit ta jobb som tjenestejente hos frøknene Staff og Molstad, som bodde i samme gård som [[Halvorsens Conditori]] på [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]]. Hun serverte kaffe og frokost på senga hos dem hver morgen klokka seks, vaska leiligheten, henta middag til dem på [[Christiania Dampkjøkken]] og måtte så være på [[Grønland skole]] klokka tolv. For dette fikk hun ti kroner i måneden, og det meste gikk til mora så familien kunne få endene til å møtes. Etter å ha fullført folkeskolen begynte hun på en korsettfabrikk nær [[Stortingsbygningen]], med lønn på fem kroner i uka. Etter et halvt år fikk hun så jobb på [[Kristiania eskefabrikk]] i [[Vahls gate (Oslo)|Vahls gate]] 5, som lå mye nærmere hjemmet. Å ta trikk til jobben var ikke aktuelt med den lave lønna, så det hadde vært langt å gå til både tjenestepikejobben og korsettfabrikken. Som andre nye ansatte begynte hun å lime snusesker, som var det enkleste arbeidet. Hun ble raskt «forfremma» til å lime gullsmedesker og etuier, noe som var mer krevende og ble regna som det beste arbeidet på fabrikken. Lønna var omtrent den samme som på korsettfabrikken, 4,96 i uka som lærling, og etter en tid 5,40 i uka. Men da hun var utlært kunne hun jobbe akkord, og da ble det tolv til seksten kroner i uka, noe som var nesten like mye som det faren tjente som snekker. Av denne lønna beholdt hun ei krone i uka sjøl, resten gikk til mora. Arbeidsdagene var lange, fra sju om morgenen til seks om kvelden, med et kvarters frokost og en times middagspause. | ||
== Ekteskap og familie == | |||
I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med. | I 1915 ble hun gift med elektrikeren Rolf Torbjørn Pryser (1896–1986). De møtte hverandre året før, da han la inn elektrisk lys i Heimdalsgata 26. De ble godt kjent med hverandre, og ekteskapet kom i stand etter at Margit hadde blitt gravid. Fire måneder etter at de gifta seg ble datteren Elsa Mary (1916–2000) født. Rolfs foreldre ville ikke vite av dem fordi hun hadde blitt gravid før de gifta seg. Faren hans, August Pryser, var murmester på [[Grünerløkka]], og bodde i en fireroms leilighet i gode kår. Ingen av familien hans kom til vielsen i [[Tøyen kirke]], eller til selskapet hjemme hos Margits familie. De hadde kjøpt wienerbrød for ei krone til selskapet; med pris på fem øre stykket ble det mer enn de var vant med. | ||
| Linje 39: | Linje 44: | ||
Krigsårene var ikke spesielt dramatiske for familien. Sønnen Rolf Bjørn ble utkalt til [[Arbeidstjenesten]] og sendt til [[Fiane]] i april 1943, men klarte ved hjelp av en vennligsinna lege å komme seg vekk derfra allerede i mai 1943. Dette var på et tidspunkt hvor det ikke var noen klar parole om boikott av AT. Tilbake på jobb på [[NEBB]] på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] var han involvert i gå-sakte-aksjoner og et forsøk på direkte sabotasje, uten at noe av dette fikk konsekvenser for ham. For Margit og Rolf Torbjørn Pryser var krigsårene ellers nok mest prega av varemangel og kø, slik det var for de fleste. | Krigsårene var ikke spesielt dramatiske for familien. Sønnen Rolf Bjørn ble utkalt til [[Arbeidstjenesten]] og sendt til [[Fiane]] i april 1943, men klarte ved hjelp av en vennligsinna lege å komme seg vekk derfra allerede i mai 1943. Dette var på et tidspunkt hvor det ikke var noen klar parole om boikott av AT. Tilbake på jobb på [[NEBB]] på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] var han involvert i gå-sakte-aksjoner og et forsøk på direkte sabotasje, uten at noe av dette fikk konsekvenser for ham. For Margit og Rolf Torbjørn Pryser var krigsårene ellers nok mest prega av varemangel og kø, slik det var for de fleste. | ||
== Bedre plass == | |||
I 1940 flytta datteren Else Mary hjemmefra, og i 1945 flytta også sønnen Rolf Bjørn - begge i forbindelse med at de hadde gifta seg. Rolf Bjørn ga dem også det første barnebarnet, Tore, i 1945. De fikk i 1947 to barnebarn til, et hos datteren og et hos sønnen, og i 1970-åra ble de oldeforeldre. Mange andre flytta også fra Heimdalgata 26 i denne tida, men Margit og Rolf Torbjørn ble værende der. Det fantes nå gode alternativ, ikke minst i de store [[OBOS]]-prosjektene som kom etter krigen, men det var dyrt å bo der sammenligna med Heimdalsgata 26; husleia kunne fort bli på det dobbelte. | I 1940 flytta datteren Else Mary hjemmefra, og i 1945 flytta også sønnen Rolf Bjørn - begge i forbindelse med at de hadde gifta seg. Rolf Bjørn ga dem også det første barnebarnet, Tore, i 1945. De fikk i 1947 to barnebarn til, et hos datteren og et hos sønnen, og i 1970-åra ble de oldeforeldre. Mange andre flytta også fra Heimdalgata 26 i denne tida, men Margit og Rolf Torbjørn ble værende der. Det fantes nå gode alternativ, ikke minst i de store [[OBOS]]-prosjektene som kom etter krigen, men det var dyrt å bo der sammenligna med Heimdalsgata 26; husleia kunne fort bli på det dobbelte. | ||
| Linje 74: | Linje 81: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1898]] | [[Kategori:Fødsler i 1898]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1986]] | [[Kategori:Dødsfall i 1986]] | ||
{{F2}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||