Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Margrethe Johannesdatter Tandberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:31
, 26. nov. 2023Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»
(Kan F-merkes, men må illustreres først.) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Margrethe Johannesdatter Tandberg]]''' (døpt [[5. mars]] [[1752]] i [[Aker herred|Aker]], død april [[1782]] i [[Oslo|Christiania]]) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på [[Christiania tukthus]] som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel | <onlyinclude>{{thumb|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]|ca 1910}} | ||
'''[[Margrethe Johannesdatter Tandberg]]''' (døpt [[5. mars]] [[1752]] i [[Aker herred|Aker]], død april [[1782]] i [[Oslo|Christiania]]) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på [[Christiania tukthus]] som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. </onlyinclude> Etter sin død ble hun imidlertid seremonielt halshogd for barnemordet. | |||
==Unge år== | ==Unge år== | ||
Hun var datter av Johannes Philupsen og Karen Pedersdatter, som vi vet svært lite om. Familien bodde på [[Grønland (strøk)|Grønland]], som da fortsatt en forstad til Christiania. De ser ut til å ha hatt det greit økonomisk inntil faren døde mens Margrethe var liten. Etter det var det åpenbart vanskelig, for som nevnt ble hun sendt til tukthuset som femtenåring. Dette var en ordning som framstår som svært merkelig for oss i dag: Foreldre som ikke klarte å rå med barna sine kunne få dem plassert på tukthus. Det krevdes ingen dom, for det hele var hjemla i plakat av 9. januar 1741 og ble ordna som avtale mellom tukthusdirektør og foreldre. Det som nok var ment som en form for barnevern, i situasjoner der selv tukthuset var bedre enn det man hadde, ble raskt tatt i bruk for å bli kvitt uønska barn. | Hun var datter av Johannes Philupsen og Karen Pedersdatter, som vi vet svært lite om. Familien bodde på [[Grønland (strøk)|Grønland]], som da fortsatt var en forstad til Christiania. De ser ut til å ha hatt det greit økonomisk inntil faren døde mens Margrethe var liten. Etter det var det åpenbart vanskelig, for som nevnt ble hun sendt til tukthuset som femtenåring. Dette var en ordning som framstår som svært merkelig for oss i dag: Foreldre som ikke klarte å rå med barna sine kunne få dem plassert på tukthus. Det krevdes ingen dom, for det hele var hjemla i plakat av 9. januar 1741 og ble ordna som avtale mellom tukthusdirektør og foreldre. Det som nok var ment som en form for barnevern, i situasjoner der selv tukthuset var bedre enn det man hadde, ble raskt tatt i bruk for å bli kvitt uønska barn. | ||
Det ble anført at Margrethe Johannesdatter drev med nasking da hun ble satt inn på tukthuset i mars 1767. Dette ser ut til å stemme, for det hadde blitt klaget over henne til byfogden. Klagene gikk både på nasking og på noen uspesifiserte andre laster. Det ble bare ti dager på tukthuset denne første gangen. | Det ble anført at Margrethe Johannesdatter drev med nasking da hun ble satt inn på tukthuset i mars 1767. Dette ser ut til å stemme, for det hadde blitt klaget over henne til byfogden. Klagene gikk både på nasking og på noen uspesifiserte andre laster. Det ble bare ti dager på tukthuset denne første gangen. | ||
I oktober 1767 ble hun forlova med [[Ole Amundsen Walstad]]. Han var soldat, men ble kort tid etter forlovelsen kasta ut av militæret. På dette tidspunkt var Margrethe et attraktivt gifte, for hun hadde en farsarv på 700 riksdaler liggende hos sorenskriveren. Det er mulig at det var denne arven som var årsaken til at mora sendte henne på tukthus, for slikt kunne føre til at arven ble omfordelt. Det ser ut til at Ole Walstad, som fikk «løbepass» fra militæret, tok det dokumentet bokstavelig og løp sin vei. Kort tid etter ble så Margrethe | I oktober 1767 ble hun forlova med [[Ole Amundsen Walstad]]. Han var soldat, men ble kort tid etter forlovelsen kasta ut av militæret. På dette tidspunkt var Margrethe et attraktivt gifte, for hun hadde en farsarv på 700 riksdaler liggende hos sorenskriveren. Det er mulig at det var denne arven som var årsaken til at mora sendte henne på tukthus, for slikt kunne føre til at arven ble omfordelt. Det ser ut til at Ole Walstad, som fikk «løbepass» fra militæret, tok det dokumentet bokstavelig og løp sin vei. Kort tid etter ble så Margrethe tatt for tyveri av en del klær. Disse hadde hun dels solgt og dels pantsatt. Byfogden dømte henne derfor til tukthus på ubestemt tid. Verdien av klærne, fem riksdaler, ble tatt ut av arven hennes. | ||
==Ekteskap og tragedie== | ==Ekteskap og tragedie== | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
==Veien til Galgeberg== | ==Veien til Galgeberg== | ||
{{thumb|Galgeberg - blå plakett.JPG|En blå plakett minner om Galgebergs dystre historie.|Chris Nyborg|2013}} | |||
Margrethe ble tatt med til lensmann [[Lars Ask]]. Han avhørte henne, og ville naturlig nok først og fremst vite hvorfor hun hadde drept et lite barn. Til mora og mormora hadde hun bare svart at barnet ikke var mere verdt. Til lensmannen svarte hun at hun ville få slutt på sitt eget liv, og etter det ville hun ikke forklare mer. Det er mulig at hennes handling var et resultat av at hun faktisk ville gjøre slutt på sitt eget liv. På denne tida var det en utbredt oppfatning at selvmordere uungåelig havna i helvete, mens dødsdømte mordere fikk syndsforlatelse på skafottet og dermed kunne komme til himmelen. Det er derfor fullt mulig at en del mennesker begikk forbrytelser for å få endt sitt eget liv, uten å havne i evig fortapelse. Det kan også hende at hun ikke klarte å gjøre det selv, og ville ha andre til å ta livet hennes – en slags parallell til et nyere fenomen kjent særlig fra USA, der enkelte utfordrer politiet for å bli skutt og drept. | Margrethe ble tatt med til lensmann [[Lars Ask]]. Han avhørte henne, og ville naturlig nok først og fremst vite hvorfor hun hadde drept et lite barn. Til mora og mormora hadde hun bare svart at barnet ikke var mere verdt. Til lensmannen svarte hun at hun ville få slutt på sitt eget liv, og etter det ville hun ikke forklare mer. Det er mulig at hennes handling var et resultat av at hun faktisk ville gjøre slutt på sitt eget liv. På denne tida var det en utbredt oppfatning at selvmordere uungåelig havna i helvete, mens dødsdømte mordere fikk syndsforlatelse på skafottet og dermed kunne komme til himmelen. Det er derfor fullt mulig at en del mennesker begikk forbrytelser for å få endt sitt eget liv, uten å havne i evig fortapelse. Det kan også hende at hun ikke klarte å gjøre det selv, og ville ha andre til å ta livet hennes – en slags parallell til et nyere fenomen kjent særlig fra USA, der enkelte utfordrer politiet for å bli skutt og drept. | ||
| Linje 33: | Linje 35: | ||
Siden det nå var en dødsdom, ble saken sendt videre til [[Overhoffretten]]. Den 11. oktober 1773 konkluderte den med at det var umulig å finne ut av motivet. Retten la seg da på en mellomting, og dømte hennes til halshogging med sverd, og tillot begravelse på kirkegården etter bestemmelsen om det man kalte simple drap. [[Højesteret]] i [[København]] måtte også si sitt, og med dem var kretsen slutta. De gikk nemlig tilbake til tingrettens dom, tukthus og årlig pisking. | Siden det nå var en dødsdom, ble saken sendt videre til [[Overhoffretten]]. Den 11. oktober 1773 konkluderte den med at det var umulig å finne ut av motivet. Retten la seg da på en mellomting, og dømte hennes til halshogging med sverd, og tillot begravelse på kirkegården etter bestemmelsen om det man kalte simple drap. [[Højesteret]] i [[København]] måtte også si sitt, og med dem var kretsen slutta. De gikk nemlig tilbake til tingrettens dom, tukthus og årlig pisking. | ||
Den 6. mai 1774 ble Margrethe Tandberg satt inn på tukthuset. Dommen foreskrev at hun skulle utføre det hardeste arbeidet de kunne by på. Hvert år den 28. september, på drapsdagen, skulle hun plasseres på [[ | Den 6. mai 1774 ble Margrethe Tandberg satt inn på tukthuset. Dommen foreskrev at hun skulle utføre det hardeste arbeidet de kunne by på. Hvert år den 28. september, på drapsdagen, skulle hun plasseres på [[Nattmannen i Christiania|nattmannens]] slede med bakbundne hender og ei løkke om halsen, og trekkes opp fra byen til Bakken i Hakadal. Der skulle hun avkles og piskes – 27 slag med en bunt av ni ris. Hun skulle så trekkes tilbake til tukthuset. Dette ble gjennomført i 1774, men i 1775 søkte hun benåding fra denne delen av straffen. Det ble innvilga. I 1776 søkte hun så om benåding igjen, og denne gang ble det innvilga som en permanent ordning. | ||
I april 1782 døde hun. Vi vet ikke dødsårsaken, ut over at det skal ha vært av naturlige årsaker. Samme dag som hun døde ble liket frakta til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg. | I april 1782 døde hun. Vi vet ikke dødsårsaken, ut over at det skal ha vært av naturlige årsaker. <onlyinclude>Samme dag som hun døde, ble liket frakta til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.</onlyinclude> | ||
I kirkeboka for tukthuset er gravferden innført 26. april 1782, men det er noe usikkert om dette er dødsdagen eller om hun ble liggende noe tid på Galgeberg. Det står at hun var 37 år gammel, men i virkeligheten var hun nettopp fylt 30. | I kirkeboka for tukthuset er gravferden innført 26. april 1782, men det er noe usikkert om dette er dødsdagen eller om hun ble liggende noe tid på Galgeberg. Det står at hun var 37 år gammel, men i virkeligheten var hun nettopp fylt 30. | ||
| Linje 48: | Linje 50: | ||
{{DEFAULTSORT:Tandberg, Margrethe Johannesdatter}} | {{DEFAULTSORT:Tandberg, Margrethe Johannesdatter}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Kriminalhistorie]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Nittedal kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Hakadal]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1752]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1782]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||