Veiledere
706
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Galleri: flere annonser) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref> Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref> | Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref> Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref> | ||
Hun giftet seg en gang mellom | Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i 1904.</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Håkon | utgivelsesår = 1945 | tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger | utgivelsessted = Orkanger | forlag = Orkanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 | side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> | ||
Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone. | Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone. | ||