Marie Kjølseth: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Under arbeid}} Reiste 12 år gammel fra garden Kjølseth på Østre Toten for å fortsette skolegangen på Hamar. Kom fra en stor gard der foreldrene støttet både hennes og hennes s...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I 1906 jobbet Marie som lege hos Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever. | I 1906 jobbet Marie som lege hos Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever. | ||
Først i 1912 ble Marie Kjølseth ansatt som assistentlege ved Fødselsstiftelsens poliklinikk i Kristiania, i en begrenset periode. Hun ble ansatt først etter å ha klaget til helsevesenets øverste sjef, medisinaldirektøren, fordi hun ble forsøkt forbigått. Avdelingens leder, professor Kristian Brandt, hadde uttalt at ingen kvinne skulle få jobb på avdelingen så lenge han var sjef. Han måtte imidlertid fire på sine uttalelser etter påpakk fra medisinaldirektøren. Marie opplevde i likhet med de andre første kvinnelige legene at det var svært vanskelig å få jobb som lege. Flere ble forbigått av menn med langt lavere kvalifikasjoner. | Først i 1912 ble Marie Kjølseth ansatt som assistentlege ved Fødselsstiftelsens poliklinikk i Kristiania, i en begrenset periode. Hun ble ansatt først etter å ha klaget til helsevesenets øverste sjef, medisinaldirektøren, fordi hun ble forsøkt forbigått. Avdelingens leder, professor Kristian Brandt, hadde uttalt at ingen kvinne skulle få jobb på avdelingen så lenge han var sjef. Han måtte imidlertid fire på sine uttalelser etter påpakk fra medisinaldirektøren. Marie opplevde i likhet med de andre første kvinnelige legene at det var svært vanskelig å få jobb som lege. Flere ble forbigått av menn med langt lavere kvalifikasjoner. | ||
Hun begynte høsten 1912, og hennes pasientjournaler fra tiden på Fødselsstiftelsen poliklinikk finnes fortsatt. | Hun begynte høsten 1912, og hennes pasientjournaler fra tiden på Fødselsstiftelsen poliklinikk finnes fortsatt. Blødninger, underlivsinfeksjoner, graviditeter, livmorsnedfall, livmorkreft, spontanaborter og tuberkulose i livmoren var blant tilstandene hun diagnostiserte og eventuelt behandlet. Marie Kjølseths journaler er beskrevet som presise, kortfattet og saklige, uten moraliserende meninger. | ||
Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer. | Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer. | ||
Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 09:00
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Reiste 12 år gammel fra garden Kjølseth på Østre Toten for å fortsette skolegangen på Hamar. Kom fra en stor gard der foreldrene støttet både hennes og hennes søsters utdannelse, både økonomisk og moralsk. Fikk senere toppkarakter på examen philosophicum.
Opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut.
De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og stiftelser som fokuserte på svangerskapskontroll og, mødrehjem og spedbarnshjem. Knyttet til mødrehjemmet i St. Olavs gate, foreningen for hjemløse mødre og sepdbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen.
I 1906 jobbet Marie som lege hos Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever. Først i 1912 ble Marie Kjølseth ansatt som assistentlege ved Fødselsstiftelsens poliklinikk i Kristiania, i en begrenset periode. Hun ble ansatt først etter å ha klaget til helsevesenets øverste sjef, medisinaldirektøren, fordi hun ble forsøkt forbigått. Avdelingens leder, professor Kristian Brandt, hadde uttalt at ingen kvinne skulle få jobb på avdelingen så lenge han var sjef. Han måtte imidlertid fire på sine uttalelser etter påpakk fra medisinaldirektøren. Marie opplevde i likhet med de andre første kvinnelige legene at det var svært vanskelig å få jobb som lege. Flere ble forbigått av menn med langt lavere kvalifikasjoner. Hun begynte høsten 1912, og hennes pasientjournaler fra tiden på Fødselsstiftelsen poliklinikk finnes fortsatt. Blødninger, underlivsinfeksjoner, graviditeter, livmorsnedfall, livmorkreft, spontanaborter og tuberkulose i livmoren var blant tilstandene hun diagnostiserte og eventuelt behandlet. Marie Kjølseths journaler er beskrevet som presise, kortfattet og saklige, uten moraliserende meninger.
Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer.