Veiledere, Skribenter
3 632
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Marie Kjølseth]]''' (født 11. desember, 1870 , død 13. mars, 1923) var lege. Hun ble født på garden [[Kjølseth (Østre Toten)|Kjølseth]] på [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]]. | '''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie Kjølseth) (født 11. desember, 1870 , død 13. mars, 1923) var lege. Hun ble født på garden [[Kjølseth (Østre Toten)|Kjølseth]] på [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]]. | ||
== Oppvekst == | == Oppvekst == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
I 1906 jobbet Marie som lege hos Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever. | I 1906 jobbet Marie som lege hos Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever. | ||
De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og stiftelser som fokuserte på svangerskapskontroll og, mødrehjem og spedbarnshjem. Marie var knyttet til mødrehjemmet i St. Olavs gate, foreningen for hjemløse mødre og spredbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen. | De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og stiftelser som fokuserte på svangerskapskontroll og, mødrehjem og spedbarnshjem. Marie var knyttet til mødrehjemmet i St. Olavs gate, foreningen for hjemløse mødre og spredbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Opprør == | == Opprør == | ||
To år etter stridighetene rundt hennes egen ansettelse, fikk Marie Kjølseth en sentral rolle da en av hennes kvinnelige kolleger gikk i den samme kampen. Louise Isachsen søkte stilling som resevelege på den nye Kvinneklinikken. Isachsen hadde det klart sterkeste kanditaturet, men ble forbigått av Trygve Hesselberg, med seks års mindre ansiennitet. Sentrale kvinner i kvinnesaksbegevelsen engasjerte seg i saken, og formulerte et avisinnlegg med protest på den feilaktige ansettelsen. I kjølvannet av dette gikk Marie Kjølseth ut med et eget avisinnlegg rettet mot sin egen sjef, avdelingsleder Brandt, der hun beskriver hans sanne jeg. Temperaturen steg, og flere innlegg ble skrevet. Saken, som fikk riksdekkende mediaoppmerksomhet, ble kategorisert som et opprør. | To år etter stridighetene rundt hennes egen ansettelse, fikk Marie Kjølseth en sentral rolle da en av hennes kvinnelige kolleger gikk i den samme kampen. Louise Isachsen søkte stilling som resevelege på den nye Kvinneklinikken. Isachsen hadde det klart sterkeste kanditaturet, men ble forbigått av Trygve Hesselberg, med seks års mindre ansiennitet. Sentrale kvinner i kvinnesaksbegevelsen engasjerte seg i saken, og formulerte et avisinnlegg med protest på den feilaktige ansettelsen. I kjølvannet av dette gikk Marie Kjølseth ut med et eget avisinnlegg rettet mot sin egen sjef, avdelingsleder Brandt, der hun beskriver hans sanne jeg. Temperaturen steg, og flere innlegg ble skrevet. Saken, som fikk riksdekkende mediaoppmerksomhet, ble kategorisert som et opprør. Ansettelsessaken endte med endelig avslag på søknaden, med eneste begrunnelse at hun var kvinne. | ||
== Foredragsholder == | == Foredragsholder == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer. | Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer. | ||
== Kvinnesak == | |||
Marie Kjølseth var tidlig opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut. | |||
Hun var, i tillegg til å være en av landets første kvinnelige leger, blant de sentrale skikkelsene i innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. Hun var sekretær i Landskvinnestemmerettsforeningen, der mer kjente kvinnesaksforkjempere som Fredrikke Marie Qvam og Elise Welhaven Gunnersen også satt i styret. Det var på legekontoret til Marie Kjølseth at alle underskriftene fra kvinneoppropet ble samlet. Disse leverte Marie Kjølseth til Stortinget, der hun fikk applaus for sin innsats og sitt engasjement. | |||
Marie Kjølseth døde av influensa med lungebetennelse i 1923, 52 år gammel. | Marie Kjølseth døde av influensa med lungebetennelse i 1923, 52 år gammel. | ||