Administratorer, Skribenter
12 310
redigeringer
fødseldato oppgitt i dåp og konf.
Ingen redigeringsforklaring |
(fødseldato oppgitt i dåp og konf.) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0417 2.jpg|Hovedbygningen på Padderud. Bilde fra boka ''Asker'' (1917).}} | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0417 2.jpg|Hovedbygningen på Padderud. Bilde fra boka ''Asker'' (1917).}} | ||
'''[[Marie Padderud|Marie (Rebekka) Padderud]]''' (født ''Marie Nilsen Tofte'' | '''[[Marie Padderud|Marie (Rebekka) Padderud]]''' (født ''Marie Nilsen Tofte'' 31. august 1846 på [[Hvaler kommune|Hvaler]], død 27. november 1952 i [[Asker kommune|Asker]]) var gårdkone på [[Padderud (gård i Asker)|Padderud]] i Asker. Hun ble hele 105 år, og var bygdas eldste innbygger da hun døde. | ||
Hun var pleiedatteren til lærer O. Ougensen, som i 1880 kom fra [[Sarpsborg]] og overtok Padderud. Dette var en mellomstor gård i utkanten av Asker, ved grensa mot [[Lier kommune|Lier]]. Da pleieforeldrene døde, ble det Marie Padderud som overtok eiendommen. Hun fikk den yngre søstera Karen til å hjelpe seg, og det ble til at også hun slo seg permanent ned på Padderud. | Hun var pleiedatteren til lærer O. Ougensen, som i 1880 kom fra [[Sarpsborg]] og overtok Padderud. Dette var en mellomstor gård i utkanten av Asker, ved grensa mot [[Lier kommune|Lier]]. Da pleieforeldrene døde, ble det Marie Padderud som overtok eiendommen. Hun fikk den yngre søstera Karen til å hjelpe seg, og det ble til at også hun slo seg permanent ned på Padderud. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
De to søstrene ble forresten gift med to brødre fra nabolaget, nemlig Ole og Theodor Pedersen, og de to ekteparene drev i mange år gården sammen. Lokalavisa ''[[Budstikka]]'' skreiv i 1952 at «De to søstrene og de to brødrene delte hovedbygningen i to og møblerte hver sin leilighet, men med felles kjøkken. Her levde de fire i fred og fordragelighet i en menneskealder.» Marie og Ole var barnløse, mens søstera og svogeren fikk fire barn. Sønnen deres, Kristian, overtok etter hvert Padderud. | De to søstrene ble forresten gift med to brødre fra nabolaget, nemlig Ole og Theodor Pedersen, og de to ekteparene drev i mange år gården sammen. Lokalavisa ''[[Budstikka]]'' skreiv i 1952 at «De to søstrene og de to brødrene delte hovedbygningen i to og møblerte hver sin leilighet, men med felles kjøkken. Her levde de fire i fred og fordragelighet i en menneskealder.» Marie og Ole var barnløse, mens søstera og svogeren fikk fire barn. Sønnen deres, Kristian, overtok etter hvert Padderud. | ||
{{thumb|Askers eldste.jpg|Utsnitt fra minneordet i ''Budstikka''. «Askers eldste er vandret»}} | |||
Da hun i 1947 fylte 100 år, hadde lokalavisa spurt «hva det kom av at hun tross den høye alder var så sprek: - Nå spørr De nesten om mere enn jeg kan svare på. Det er nok Vår Herre som får få takken. Noe særlig syk har jeg aldri vært, bortsett fra en bronkitt for en del år siden, jeg skulle tro det var i 1910, og så har jeg en gang hatt noe kluss med maven». | Da hun i 1947 fylte 100 år, hadde lokalavisa spurt «hva det kom av at hun tross den høye alder var så sprek: - Nå spørr De nesten om mere enn jeg kan svare på. Det er nok Vår Herre som får få takken. Noe særlig syk har jeg aldri vært, bortsett fra en bronkitt for en del år siden, jeg skulle tro det var i 1910, og så har jeg en gang hatt noe kluss med maven». | ||