56 077
redigeringer
(-) |
(-) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
!Sted | !Sted | ||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
|- | |- | ||
|1 | |1 | ||
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]''' | |'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]''' | ||
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte. | |Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte. | ||
|- | |- | ||
|2 | |2 | ||
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]''' | |'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]''' | ||
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk. | |Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk. | ||
|- | |- | ||
|3 | |3 | ||
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]''' | |'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]''' | ||
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip | |På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip | ||
|- | |- | ||
|4 | |4 | ||
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]''' | | '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]''' | ||
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle | |Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle | ||
|- | |- | ||
|5 | |5 | ||
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]''' | |'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]''' | ||
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn. | |Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn. | ||
|- | |- | ||
|6 | |6 | ||
| '''[[Nakholmen naturminne]]''' | | '''[[Nakholmen naturminne]]''' | ||
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen. | |Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen. | ||
|- | |- | ||
|7 | |7 | ||
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]''' | |'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]''' | ||
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter | | '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter | ||
|- | |- | ||
|8 | |8 | ||
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]''' | |'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]''' | ||
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget. | |Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget. | ||
|- | |- | ||
|9 | |9 | ||
|'''Deponiet ved Malmøykalven''' | |'''Deponiet ved Malmøykalven''' | ||
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det? | |Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det? | ||
|- | |- | ||
|10 | |10 | ||
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]''' | |'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]''' | ||
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling! | |Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling! | ||
|- | |- | ||
|11 | |11 | ||
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]''' | |'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]''' | ||
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid. | |Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid. | ||
|- | |- | ||
|12 | |12 | ||
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]''' | |'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]''' | ||
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk. | |Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk. | ||
|- | |- | ||
|13 | |13 | ||
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden''' | |'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden''' | ||
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner | |På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner | ||
|- | |- | ||
|14 | |14 | ||
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus''' | |'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus''' | ||
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene. | |En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene. | ||
|- | |- | ||
|15 | |15 | ||
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]''' | |'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]''' | ||
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted | |Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted | ||
|- | |- | ||
|16 | |16 | ||
| '''[[Oslo havnelager]]''' | | '''[[Oslo havnelager]]''' | ||
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920. | |[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920. | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]''' | |'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]''' | ||
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt. | |I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt. | ||
|- | |- | ||
|18 | |18 | ||
| '''[[Akershus festning og slott]]''' | | '''[[Akershus festning og slott]]''' | ||
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie. | |Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie. | ||
|- | |- | ||
|19 | |19 | ||
| '''[[Dyna fyr]]''' | | '''[[Dyna fyr]]''' | ||
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon. | |Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon. | ||
|- | |- | ||
|20 | |20 | ||
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928''' | | '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928''' | ||
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen. | |I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen. | ||
|- | |- | ||
|21 | |21 | ||
|'''[[Kavringen fyr]]''' | |'''[[Kavringen fyr]]''' | ||
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn. | |Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn. | ||
|- | |- | ||
|22 | |22 | ||
|'''[[Bygdøy sjøbad]]''' | |'''[[Bygdøy sjøbad]]''' | ||
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården. | |På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården. | ||
|- | |- | ||
|23 | |23 | ||
|Lille og Store Herbern | |Lille og Store Herbern | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|24 | |24 | ||
|Killingen | |Killingen | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|25 | |25 | ||
|Bleikøya | |Bleikøya | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|26 | |26 | ||
|Kobbernaglen fyr | |Kobbernaglen fyr | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|27 | |27 | ||
|Galten lanterne | |Galten lanterne | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|28 | |28 | ||
|Direktørboligen på Husbergøya | |Direktørboligen på Husbergøya | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|29 | |29 | ||
|Søndre Langåra | |Søndre Langåra | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|30 | |30 | ||
|Kavringen | |Kavringen | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|31 | |31 | ||
|Steilene | |Steilene | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|32 | |32 | ||
|Ingierstrand bad | |Ingierstrand bad | ||
| | | | ||
|} | |} |