Maritim kulturvandring Indre Oslofjord: Forskjell mellom sideversjoner

-
(-)
(-)
Linje 6: Linje 6:
!Sted
!Sted
!Beskrivelse
!Beskrivelse
!Foto
|-
|-
|1
|1
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
|
|-
|-
|2
|2
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
|
|-
|-
|3
|3
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
|
|-
|-
|4
|4
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
|
|-
|-
|5
|5
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
|
|-
|-
|6
|6
| '''[[Nakholmen naturminne]]'''
| '''[[Nakholmen naturminne]]'''
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
|
|-
|-
|7
|7
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
|
|-
|-
|8
|8
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
|
|-
|-
|9
|9
|'''Deponiet ved Malmøykalven'''
|'''Deponiet ved Malmøykalven'''
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
|
|-
|-
|10
|10
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
|
|-
|-
|11
|11
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
|
|-
|-
|12
|12
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
|
|-
|-
|13
|13
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
|
|-
|-
|14
|14
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
|
|-
|-
|15
|15
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
|
|-
|-
|16
|16
| '''[[Oslo havnelager]]'''
| '''[[Oslo havnelager]]'''
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
|
|-
|-
|17
|17
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
|
|-
|-
|18
|18
| '''[[Akershus festning og slott]]'''
| '''[[Akershus festning og slott]]'''
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
|
|-
|-
|19
|19
| '''[[Dyna fyr]]'''
| '''[[Dyna fyr]]'''
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
|
|-
|-
|20
|20
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
|
|-
|-
|21
|21
|'''[[Kavringen fyr]]'''
|'''[[Kavringen fyr]]'''
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
|
|-
|-
|22
|22
|'''[[Bygdøy sjøbad]]'''
|'''[[Bygdøy sjøbad]]'''
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
|
|-
|-
|23
|23
|Lille og Store Herbern
|Lille og Store Herbern
|
|
|
|-
|-
|24
|24
|Killingen
|Killingen
|
|
|
|-
|-
|25
|25
|Bleikøya
|Bleikøya
|
|
|
|-
|-
|26
|26
|Kobbernaglen fyr
|Kobbernaglen fyr
|
|
|
|-
|-
|27
|27
|Galten lanterne
|Galten lanterne
|
|
|
|-
|-
|28
|28
|Direktørboligen på Husbergøya
|Direktørboligen på Husbergøya
|
|
|
|-
|-
|29
|29
|Søndre Langåra
|Søndre Langåra
|
|
|
|-
|-
|30
|30
|Kavringen
|Kavringen
|
|
|
|-
|-
|31
|31
|Steilene
|Steilene
|
|
|
|-
|-
|32
|32
|Ingierstrand bad
|Ingierstrand bad
|
|
|
|}
|}