Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i [[Gøteborg]] og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i [[1883]] da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde. | Holst hadde sin utdannelse fra Chalmerska Slöidskolan i [[Gøteborg]] og fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i [[1883]] da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde. | ||
Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | Vegkontoret var da i [[Tromsø]]. Senere ble kontoret flyttet til [[Lyngseidet]] for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret i [[1885]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i [[Øysteins gate]] 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. | ||
I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | I begynnelsen av Holsts bestyrertid var de største veiprosjektene over Balsfjordeidet og videre langs Lyngenfjorden og i Sør-Varanger, men etter hvert også langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. | ||