Marta Margrete Bjørklitrø

==== Marta Margrete Bjørklitrø (1870-1947)

====

Hun var født på husmannsplassen Bjørklitrø, som lå under gården Bjørkli ved Selbusjøen i Klæbu. Marta var nummer fire i en søskenflokk på 14. Marta's bror Nils (1865-1943) arbeidet på saga på Hyttfossen, og hadde bygd seg hus der. Nils var gift med Bertine Brøttemsmo, og de hadde åtte barn sammen. Bertine og Nils mistet den minste av barna som liten. Kort tid etter rammes Nils av tragedien igjen da Bertine dør fra resten av ungeflokken. Nils står tilbake med barna alene. Marta som hadde et stort hjerte går til Hyttfossen for å hjelpe Nils med barna. Minstejenta var ikke året gammel da dette hendte. Nils arbeidet på sagbruket og Marta passet barna.

På nytt rammer sykdomm Nils, da to av barna får tuberkulose. Det kom nye og tunge år for Nils, men tante Marta er der og holder familien samlet. Når barna forlot redet, ble det mer tid på Marta. Hun tok på seg forefallende arbeid i nærheten som rundvask og klesvask. Før jul bakte hun flatbrød og deltok med slakting rundt omkring. Hun laget blodpølse, sydde kjøttruller og annet arbeid med slaktet.

Var det noen som lå for døden, så var det å be Marta komme. Hun satt til de som manglet familie rundt seg. Etter at de var død, kom hun for å stelle liket.

Marta hadde selv en god helse og var aldri syk. Hun var snill og god. Tvillingene hjemme på plassen Bjørklitrø ble rammet av tuberkulose. Marta stelte de også. Da hennes søster som var vannfør ble syk, var det Marta som stelte henne også. Hun fikk komme og bo hos Marta og Nils på Hyttfossen.

Hennes drøm om en egen liten stue ble oppfylt. Gulbrand Hyttsagen ga henne en liten tomt ved Berget. Stua kjøpte hun fra Nygården. Den står fortsatt på Hyttfossen. Hun sovnet inn en vakker vårnatt, den 16. mars i 1947. På hennes gravstein står det "Takk for det du var".

Hun ble kalt for Stor-Marta fordi hun var uvanlig stor og kraftig. På Hytffosen sagbruk var det en klokke som det ble ringt i når det var matpause og andre behov. Denne ringingen var det Stor-Marta som utførte.

Årskrift Klæbu Historielag, 2000. En livsgjerning