276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg|Marta Steinsvik omkring 1935.|[[Oslo Museum]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg|Marta Steinsvik omkring 1935.|[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke kommune|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.</onlyinclude> | '''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke kommune|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i [[mellomkrigstida]]. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Egyptologi, antroposofi og målsak == | == Egyptologi, antroposofi og målsak == | ||
I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom | I 1902 begynte Marta Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Blant annet studerte hun i flere år egyptologi (læren om oldtidens Egypt) i Kristiania under professorene [[Jens Lieblein]] og [[Johann F.W. Schencke]] og dessuten ved opphold i London (1912) og København (1913 og 1915). Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etter hvert i kontakt med østlig inspirert [[teosofi]]. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til [[Rudolf Steiner]]s form for teosofi, senere kjent som [[antroposofi]]. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | ||
I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer. | I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det var grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||