Marta Tærum: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Marta Tærum portrett.jpeg| Marta Tærum. Bildet hang i sin tid i Drammens kvinnesaksforening lokaler.}}
{{thumb|Marta Tærum portrett.jpeg| Marta Tærum, 1950. Dette bildet er i slektas eie.  (Et liknende bilde hang tidligere i Drammens kvinnesaksforening lokaler i Drammen.)|[[Olaf Martinius Brett]], Drammen}}
'''[[Marta Tærum]]''' (født 30. juni 1879 på Tero i [[Aurland]] i [[Sogn]], døde 30. juni 1959 på 80-årsdagen sin) var [[Drammen]]s første kvinnelige lege. Hun var også leder av Drammens kvinnesakssforening i 29 år.
'''[[Marta Tærum]]''' (født 30. juni 1879 på Tero i [[Aurland]] i [[Sogn]], døde 30. juni 1959 på 80-årsdagen sin) var [[Drammen]]s første kvinnelige lege. Hun var også leder av [[Drammens Kvinnesaksforening]] i 29 år.


== Familie ==
== Familie ==
{{thumb høyre|Huset på Tero.jpg|Huset på Tero som familien flyttet fra i 1891. Bildet er tatt i 2019.}}
Marta Tærum var datter av Torgeir Tærum (født 15. februar 1844, død 1913) og Eli Sjursdotter Øyum (født 12. juli 1860, død 1923). I 1891 flytta de fra gården Tero i Aurland til gården [[Nordre Skott (Øvre Eiker)|Nordre Skott]] i [[Skotselv]]. De fikk 13 barn. 7 var med på flyttinga i 1891. Les mer om flytting i [[Kjeldearkiv:Skott (Øvre Eiker 191/1) – soga om gården og ætta]]   
Marta Tærum var datter av Torgeir Tærum (født 15. februar 1844, død 1913) og Eli Sjursdotter Øyum (født 12. juli 1860, død 1923). I 1891 flytta de fra gården Tero i Aurland til gården [[Nordre Skott (Øvre Eiker)|Nordre Skott]] i [[Skotselv]]. De fikk 13 barn. 7 var med på flyttinga i 1891. Les mer om flytting i [[Kjeldearkiv:Skott (Øvre Eiker 191/1) – soga om gården og ætta]]   


Sivert tok over gården, Nordre Skott. 6 andre brødre søkte lykken forskjellige steder i Amerika. Lukris ble gift med Kristian Wærsted på Wærsted gård. Ida Marie ble gift med Klaus Sætre. Marta, Stina og Valborg forble alle ugift. Marta ble lege og Valborg ble lærer og Stina var Husbestyrerinne hos Marta. Disse 3 tantene gjorde mye for slekta si.
Sivert tok over gården, Nordre Skott. 6 andre brødre søkte lykken forskjellige steder i Amerika. Lukris ble gift med Kristian Wærsted på Wærsted gård. Ida Marie ble gift med Klaus Sætre. Marta, Stina og Valborg forble alle ugift. Marta ble lege og Valborg ble lærer og Stina var Husbestyrerinne hos Marta. Disse 3 tantene gjorde mye for slekta si.
<gallery widths="250" heights="188">
Fil: Huset på Tero.jpg|Huset på Tero som familien flyttet fra i 1891. Bildet er tatt i 2019.
Fil:Skott_191-1_1906.jpeg|Familien på Nordre Skott i 1906.<br/>Bak fra høyre: Torstein, Marta, Lukris, Jens, Guttorm, Stina.<br/>Foran fra venstre: Ida, Ragnvald, Atle, Torgeir (far), Valborg, Eli (mor), Sivert
</gallery>


== En personhistorie om Marta ==
== En personhistorie om Marta ==
{{thumb høyre|Marta Tærum, en personhistorie.jpeg|Forsiden til særoppgaven.}}
{{Thumb|Marta Tærum, en personhistorie.jpeg|Forsiden til særoppgaven.}}
=== Om historien ===
Denne historien ble skrevet i 1997 av Eyvind Wærsted Axelsen, da 18 år, som en særoppgave om Marta. Marta var tante til Eyvinds morfar. Her er gjengis teksten i denne.  
Denne historien ble skrevet i 1997 av Eyvind Wærsted Axelsen, da 18 år, som en særoppgave om Marta. Marta var tante til Eyvinds morfar. Her er gjengis teksten i denne.  


(Dessverre er ikke bildene kommet med enda. Det skyldes dårlig kvalitet på kopien av særoppgaven som teksten er hentet fra. Originalbildene kan kanskje spores opp. Muligens kan teksten illustreres med andre bilder også.)
(Dessverre er ikke bildene kommet med enda. Det skyldes dårlig kvalitet på kopien av særoppgaven som teksten er hentet fra. Originalbildene kan kanskje spores opp. Muligens kan teksten illustreres med andre bilder også.)


=== INNLEDNING ===
Her starter originalteksten:
 
=== Innledning===
Siden denne oppgaven skulle handle om en historisk person, enten fra slekta eller fra bygda, falt valget på Marta Tærum. Dette var min mors idé, selv hadde jeg knapt nok hørt om henne. Marta Tærum var en spesiell og interessant kvinne. Hun var blant annet Drammens første kvinnelige lege, og hun har rekord i antall år som leder for Drammen Kvinnesaksforening. Hun var også den som samlet familien til store sammenkomster hjemme hos seg.
Siden denne oppgaven skulle handle om en historisk person, enten fra slekta eller fra bygda, falt valget på Marta Tærum. Dette var min mors idé, selv hadde jeg knapt nok hørt om henne. Marta Tærum var en spesiell og interessant kvinne. Hun var blant annet Drammens første kvinnelige lege, og hun har rekord i antall år som leder for Drammen Kvinnesaksforening. Hun var også den som samlet familien til store sammenkomster hjemme hos seg.
   
   
Jeg har delt oppgaven inn i kapitler, og i hvert kapittel vil jeg prøve å trekke fram de viktigste historiske hendelsene innen kapittelets emneområde, og også trekke fram episoder og/eller sitater som eksemplifiserer Marta Tærums personlige egenskaper.
Jeg har delt oppgaven inn i kapitler, og i hvert kapittel vil jeg prøve å trekke fram de viktigste historiske hendelsene innen kapittelets emneområde, og også trekke fram episoder og/eller sitater som eksemplifiserer Marta Tærums personlige egenskaper.
 
=== KORT OM BARNDOMMEN OG FAMILIEN ===  
=== Kort om barndommen og familien ===  
Marta Tærum var min morfars tante. Hun ble født 30.06.1879, i en liten stue på gården Tero. Stua står der den dag i dag, og er nå blitt gjort om til museum med mange minner fra Martas og søsknenes barndom. Hun døde 30.6.1959, på sin 80-års dag. I barndommen bodde hun på gården Tero, som ligger midt mellom Aurlandsvangen og Vassbygdi i Sogn, sammen med 10 søsken. Deres navn var Østina (men alle kalte henne alltid bare Stina), Valborg, Ida, Lukris, Torstein, Atle, Ragnvald, Syvert, Jens og Guttorm. Noen år etter Martas fødsel i 1891, solgte foreldrene gården Tero, og flyttet over fjellet til Østlandet. Der kjøpte de gården Skott, som ligger på Burud i Øvre Eiker.  
Marta Tærum var min morfars tante. Hun ble født 30.06.1879, i en liten stue på gården Tero. Stua står der den dag i dag, og er nå blitt gjort om til museum med mange minner fra Martas og søsknenes barndom. Hun døde 30.6.1959, på sin 80-års dag. I barndommen bodde hun på gården Tero, som ligger midt mellom Aurlandsvangen og Vassbygdi i Sogn, sammen med 10 søsken. Deres navn var Østina (men alle kalte henne alltid bare Stina), Valborg, Ida, Lukris, Torstein, Atle, Ragnvald, Syvert, Jens og Guttorm. Noen år etter Martas fødsel i 1891, solgte foreldrene gården Tero, og flyttet over fjellet til Østlandet. Der kjøpte de gården Skott, som ligger på Burud i Øvre Eiker.  


De fire brødrene Atle, Guttorm, Torstein og Jens emigrerte til Amerika, noe som førte til stor interesse for dette kontinentet i familien. Marta var selv flere ganger i Amerika, blant annet for å besøke sine brødre, Ragnvald livnærte seg som selfanger. og Lukris giftet seg med gårdbruker Kristian Wærsted på Vestre Spone. Ida giftet seg med Klaus Sætre på Ski i Akershus. Syvert overtok etter hvert gården. Valborg tok, som Marta, høyere utdannelse, og ble lærer i Mjøndalen, og Stina fungerte som hushjelp, først for Marta, og senere for Valborg.
De fire brødrene Atle, Guttorm, Torstein og Jens emigrerte til Amerika, noe som førte til stor interesse for dette kontinentet i familien. Marta var selv flere ganger i Amerika, blant annet for å besøke sine brødre, Ragnvald livnærte seg som selfanger. og Lukris giftet seg med gårdbruker Kristian Wærsted på Vestre Spone. Ida giftet seg med Klaus Sætre på Ski i Akershus. Syvert overtok etter hvert gården. Valborg tok, som Marta, høyere utdannelse, og ble lærer i Mjøndalen, og Stina fungerte som hushjelp, først for Marta, og senere for Valborg.
   
   
=== ARBEIDET I DRAMMEN KVINNESAKSFORENING ===  
=== Arbeidet i Drammen Kvinnesaksforening ===  
   
   
Drammen Kvinnesaksforening ble stiftet i april 1896. noen uker etter at Thekla Resvoll hadde holdt et, etter tilhørerantallet å dømme, svært så engasjerende foredrag på Bragernes Torg om stemmerett for kvinner. På denne tiden hadde kvinnene få rettigheter. De hadde ingen stemmerett, og sto fullstendig utenfor det politiske liv. De fleste kvinner hadde også liten eller ingen utdannelse, og hadde små muligheter til å forsørge seg selv. Mang en kvinne, og faktisk ikke så rent få menn heller, syntes at tiden nå var moden for å gjøre noe med dette. Drammen kvinnesaksforening var et faktum. I foreningens formålsparagraf heter det at den skal arbeide for å skaffe "Kvinder dem den tilkommende Ret og Plads i Samfundet".
[[Drammen Kvinnesaksforening]] ble stiftet i april 1896. noen uker etter at Thekla Resvoll hadde holdt et, etter tilhørerantallet å dømme, svært så engasjerende foredrag på Bragernes Torg om stemmerett for kvinner. På denne tiden hadde kvinnene få rettigheter. De hadde ingen stemmerett, og sto fullstendig utenfor det politiske liv. De fleste kvinner hadde også liten eller ingen utdannelse, og hadde små muligheter til å forsørge seg selv. Mang en kvinne, og faktisk ikke så rent få menn heller, syntes at tiden nå var moden for å gjøre noe med dette. Drammen kvinnesaksforening var et faktum. I foreningens formålsparagraf heter det at den skal arbeide for å skaffe "Kvinder dem den tilkommende Ret og Plads i Samfundet".
<ref group="Kvinnesak">§1 I kvinnesaksforeningens formålstekst, gjengitt etter «Kvinnelige Studenter 1882-1932», 1932 div. forfattere.</ref>
<ref group="Kvinnesak">§1 I kvinnesaksforeningens formålstekst, gjengitt etter «Kvinnelige Studenter 1882-1932», 1932 div. forfattere.</ref>
Betzy Kjelsberg ble kvinnesaksforeningens første leder, fra 1896 til 1922.
Betzy Kjelsberg ble kvinnesaksforeningens første leder, fra 1896 til 1922.
Linje 71: Linje 76:
<references group="Kvinnesak" />
<references group="Kvinnesak" />


=== MARTA SOM LEGE ===  
=== Marta som lege ===  
{{sitat|
{{sitat|
Hovedsaken for et fruentimmer er dog å tilegne sig sand Gudsfrygt og en god Huusholdning.
Hovedsaken for et fruentimmer er dog å tilegne sig sand Gudsfrygt og en god Huusholdning.
Linje 100: Linje 105:
På starten av 1900-tallet var det også vanlig at fattigfolk gikk rundt på dørene til de som var bedre stilt, og spurte om å klær og/eller mat. De gikk aldri tomhendte fra Marta Tærums hjem. En heller morsom liten historie jeg har blitt fortalt av min mor, Mari Wærsted Axelsen, og som hun har blitt fortalt av sin mor i barndommen, sier ganske mye om hvor uvanlig det var at kvinner var leger på starten av 1900-tallet. Den er som følger: En dag, som så mange andre dager kom det en tigger på døra. Stina Tærum som var Martas søster, og som fungerte som hennes hushjelp, åpnet døren. Tiggeren spurte ydmykt: Kan jeg få en av Doktorens avlagte bukser?" "Ja …" sa Stina, og stusset litt, "men Doktoren er en dame". Da ble den stakkars tiggeren helt paff, og rødmet nærmest fra topp til tå, for på den tiden var det å spørre om å få en dames bukser for en mann nærmest helt utenkelig.
På starten av 1900-tallet var det også vanlig at fattigfolk gikk rundt på dørene til de som var bedre stilt, og spurte om å klær og/eller mat. De gikk aldri tomhendte fra Marta Tærums hjem. En heller morsom liten historie jeg har blitt fortalt av min mor, Mari Wærsted Axelsen, og som hun har blitt fortalt av sin mor i barndommen, sier ganske mye om hvor uvanlig det var at kvinner var leger på starten av 1900-tallet. Den er som følger: En dag, som så mange andre dager kom det en tigger på døra. Stina Tærum som var Martas søster, og som fungerte som hennes hushjelp, åpnet døren. Tiggeren spurte ydmykt: Kan jeg få en av Doktorens avlagte bukser?" "Ja …" sa Stina, og stusset litt, "men Doktoren er en dame". Da ble den stakkars tiggeren helt paff, og rødmet nærmest fra topp til tå, for på den tiden var det å spørre om å få en dames bukser for en mann nærmest helt utenkelig.


Marta Tærum var glad i å reise, og hun var i sin tid som lege med på flere utenlandsturer i forbindelse med sitt yrke. I 1920 deltok hun på en studietur hvor hun besøkte England, Frankrike, Holland og Belgia. Hun var også flere ganger i Amerika, deriblant i 1926 som delegert til "International Council of Women's congress" i Washington som medlem av komiteen "Child's Welfare". For denne turen til statene sa Marta følgende til forfatterne av "Studentene fra 1901":  
'''Marta Tærum var glad i å reise''', og hun var i sin tid som lege med på flere utenlandsturer i forbindelse med sitt yrke. I 1920 deltok hun på en studietur hvor hun besøkte England, Frankrike, Holland og Belgia. Hun var også flere ganger i Amerika, deriblant i 1926 som delegert til '''"International Council of Women's congress"''' i Washington som medlem av komiteen "Child's Welfare". For denne turen til statene sa Marta følgende til forfatterne av "Studentene fra 1901":  
{{sitat|
{{sitat|
Jeg reiser på egen bekostning. Når dollarkursen blir altfor uhyggelig i forhold til mine stakkars oppsparte kroner, vender jeg hjem igjen, fattig på gods og gull, men forhåpentlig rik på arbeidslyst, arbeidskraft og gode og festlige minner.}}
Jeg reiser på egen bekostning. Når dollarkursen blir altfor uhyggelig i forhold til mine stakkars oppsparte kroner, vender jeg hjem igjen, fattig på gods og gull, men forhåpentlig rik på arbeidslyst, arbeidskraft og gode og festlige minner.}}
Linje 110: Linje 115:
<references group="lege" />
<references group="lege" />


=== MARTA SOM FAMILIEMENNESKE ===
=== Marta som familiemenneske ===
{{thumb høyre|Ustaoset 2 - Fleningo.jpg|Ustaoset II ble kjøpt av Marta Tærum i 1918. Hytta er fremdeles i slekta i 2020. Kalles også Fleningo (oppkalt etter en seter i Aurland).}}
<nowiki>(oppkalt etter en seter i Aurland).}}
Marta Tærum giftet seg aldri, selv om hun hadde en frier. Jeg har blitt fortalt av min mor at hun takket nei fordi hun ville studere medisin, og dermed aldri bli noen "god gardkjerring".
Marta Tærum giftet seg aldri, selv om hun hadde en frier. Jeg har blitt fortalt av min mor at hun takket nei fordi hun ville studere medisin, og dermed aldri bli noen "god gardkjerring".</nowiki>


Marta var opptatt av å samle familien, og syntes det var viktig at de forskjellige grenene i familien kjente til hverandre. Hun arrangerte derfor flere store familieselskap hjemme hos seg, og dette satte resten av familien stor pris på. 1918 kjøpte Marta ei hytte på Ustaoset, som ligger i nærheten av Geilo. Bergensbanen hadde da åpnet for relativt kort tid siden (i 1909), og Marta var en av de første som så muligheten til å kjøpe hytte der oppe, Det var for øvrig veldig uvanlig at en enslig kvinne kjøpte ei hytte langt inn på fjellet på den tiden. Da hun skulle kjøpe hytte kunne hun velge mellom to forskjellige hytter til omtrent samme pris, den ene en tømmerhytte, og den andre av vanlige planker. Til den sistnevnte hørte store deler av området der oppe. Marta kjøpte tømmerhytta, fordi den var en "skikkelig hytte".  
Marta var opptatt av å samle familien, og syntes det var viktig at de forskjellige grenene i familien kjente til hverandre. Hun arrangerte derfor flere store familieselskap hjemme hos seg, og dette satte resten av familien stor pris på. 1918 kjøpte Marta ei hytte på Ustaoset, som ligger i nærheten av Geilo. Bergensbanen hadde da åpnet for relativt kort tid siden (i 1909), og Marta var en av de første som så muligheten til å kjøpe hytte der oppe, Det var for øvrig veldig uvanlig at en enslig kvinne kjøpte ei hytte langt inn på fjellet på den tiden. Da hun skulle kjøpe hytte kunne hun velge mellom to forskjellige hytter til omtrent samme pris, den ene en tømmerhytte, og den andre av vanlige planker. Til den sistnevnte hørte store deler av området der oppe. Marta kjøpte tømmerhytta, fordi den var en "skikkelig hytte".  
Linje 118: Linje 123:
Hytta ble flittig brukt, og Marta, Stina og Valborg tok med seg sine nieser og nevøer, og siden også niesenes og nevøenes barn på skitur i fjellet.
Hytta ble flittig brukt, og Marta, Stina og Valborg tok med seg sine nieser og nevøer, og siden også niesenes og nevøenes barn på skitur i fjellet.


=== AVSLUTNING ===
<gallery widths="250" heights="188">
Fil:Marta Tærums slekt.jpeg|Familien samlet hos Marta på hennes 75 års dag i 1954. (Klikk på bildet for navn på personene.)
Fil:Ustaoset 2 - Fleningo.jpg|Ustaoset II ble kjøpt av Marta Tærum i 1918. Hytta fikk da navnet Fleningo  og er oppkalt etter en seter som tilhører gården i Aurland der Marta er oppvokst. Hytta er fremdeles i slekta i 2020.
</gallery>
 
=== Avslutning ===
Marta Tærum var en interessant person, som det er verdt å huske. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye om henne, og også om slekta generelt. Jeg har også funnet ut mye om kvinners kamp for likestilling gjennom det siste århundret, og om Drammen Kvinnesaksforening.
Marta Tærum var en interessant person, som det er verdt å huske. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye om henne, og også om slekta generelt. Jeg har også funnet ut mye om kvinners kamp for likestilling gjennom det siste århundret, og om Drammen Kvinnesaksforening.
=== KILDELISTE ===
Skriftlige:<br>
«Det startet på Bragernes Torg for 100 år siden», 1996 Gunnhild Ramm Reistad.<br>
«Døde på sin 80-års dag», 04.07.1957 Drammens Tidende/Buskerud Blad.<br>
«Kvinnelige Studenter 1882-1932», 1932 div. forfattere.<br>
«Lege Marta Tærum død», 1.7.1959 Fremtiden<br>
«Studentene fra 1901», 1926 div. forfattere
Muntlige:<br>
Atle Wærsted, 1916, Drammen, Marta var hans tante.<br>
Eli Wærsted, 1917, Tønsberg, Marta var hennes tante.<br>
Kristian Wærsted, 1946, Holmenkollen, Marta var hans fars tante.<br>
Mari Wærsted Axelsen, 1949, Vikersund, Marta var hennes fars tante.<br>
Ragnar Tærum, 1930, Ås, Marta var hans tante.<br>
Sissel Lukris Wærsted, 1945, Tranby, Marta var hennes fars tante.<br>
Torgeir Tærum, 1929, Burud, Marta var hans tante.


== Minner ==
== Minner ==
Linje 163: Linje 156:
13. LADY ABERDEEN (Canada)<br>
13. LADY ABERDEEN (Canada)<br>
14. Dr Ingeborg Aas, Trondheim (bak)<br>
14. Dr Ingeborg Aas, Trondheim (bak)<br>
15. Fru Betzy Kjelsberg, Oslo<br>
15. [[Betzy Kjelsberg|Fru Betzy Kjelsberg]], Oslo<br>
16. Frk Michelet, Oslo (?) bak<br>
16. Frk Michelet, Oslo (?) bak<br>
17. Fru Marie Michelet, Oslo<br>
17. [[Marie Michelet (1866–1951)|Fru Marie Michelet]], Oslo<br>
18. Fru Paulsen, Oslo<br>
18. Fru Paulsen, Oslo<br>
19. Tandlæge frk Norby, Oslo<br>
19. Tandlæge frk Norby, Oslo<br>
Linje 182: Linje 175:
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


Skriftlige:
* «Det startet på Bragernes Torg for 100 år siden», 1996 Gunnhild Ramm Reistad.
* «Døde på sin 80-års dag», 04.07.1957 Drammens Tidende/Buskerud Blad.
* «Kvinnelige Studenter 1882-1932», 1932 div. forfattere.
* «Lege Marta Tærum død», 1.7.1959 Fremtiden
* «Studentene fra 1901», 1926 div. forfattere
* {{hbr1-1|pc00000001466804|Marta Tærum}}.
* {{hbr1-1|pc00000001466804|Marta Tærum}}.


Muntlige:
* Atle Wærsted, 1916, Drammen, Marta var hans tante.
* Eli Wærsted, 1917, Tønsberg, Marta var hennes tante.
* Kristian Wærsted, 1946, Holmenkollen, Marta var hans fars tante.
* Mari Wærsted Axelsen, 1949, Vikersund, Marta var hennes fars tante.
* Ragnar Tærum, 1930, Ås, Marta var hans tante.
* Sissel Lukris Wærsted, 1945, Tranby, Marta var hennes fars tante.
* Torgeir Tærum, 1929, Burud, Marta var hans tante.


{{DEFAULTSORT:TÆRUM; MARTA}}
{{DEFAULTSORT:TÆRUM; MARTA}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Leger]]
Linje 194: Linje 202:
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
{{KL}}
{{KL}}
{{bm}}
{{bm}}
{{tilsyn}}