276 673
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(ny illustrasjon) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Martin, Helga og Hans Kalrustad.jpg.JPG|Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
'''[[Martin Kalrustad]]''' (født 24. februar [[1855]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død ca. 15. november [[1927]]) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet. | '''[[Martin Kalrustad]]''' (født 24. februar [[1855]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død ca. 15. november [[1927]]) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Oppvekst - husmannssønn og treskjearbeider? == | == Oppvekst - husmannssønn og treskjearbeider? == | ||
{{ | {{Thumb|Skattumenga 2012.jpg|Husmannsstuggua Skattumenga. I 2012 står huset fortsatt, men det gror ned.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}} | ||
Han vokste opp som husmannssønn i [[Nordlia]]. Foreldrene Hans Mathiassen og Helene Olsdatter, begge født ca. 1820, var i 1865 husmannsfolk i Skattumenga under Skattum. På denne tida hadde de fire barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter. | Han vokste opp som husmannssønn i [[Nordlia]]. Foreldrene Hans Mathiassen og Helene Olsdatter, begge født ca. 1820, var i 1865 husmannsfolk i Skattumenga under Skattum. På denne tida hadde de fire barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Kjøp av gard == | == Kjøp av gard == | ||
{{ | {{Thumb|Over-Kallrustad oversikt 1920.jpg|Husa på Øver-Kallrustad sett fra nabogarden Ner-Kallrustad.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum (ca. 1930)}} | ||
[[Bilde:Kallrustad nydyrking 1916.jpg|thumb|250px|Brevet som Kalrustad sendte til kommunen (v/ordfører [[Ole Weflen]]) i forbindelse med nydyrkinga under første verdenskrig.]] | [[Bilde:Kallrustad nydyrking 1916.jpg|thumb|250px|Brevet som Kalrustad sendte til kommunen (v/ordfører [[Ole Weflen]]) i forbindelse med nydyrkinga under første verdenskrig.]] | ||
At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for "indre sosial mobiltet" mulig? | At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for "indre sosial mobiltet" mulig? | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
For det første måtte kjøperne ha penger, enten lånt eller oppspart gjennom hardt arbeid. [[Norges Hypotekbank]] ble oppretta i 1851 for å gi jordbrukere rimelige lån mot pant i fast eiendom. I [[Totenvika]] var det flere husmenn som ble gardbrukere, blant annet [[Christian Andersen Oppegaard]], etter å ha tjent penger på godsfrakt på Mjøsa. For det andre var det gardsbruk å få kjøpt. Det kom flere bruk på markedet etter at mange bondefamilier reiste til Amerika og urbane strøk. Endelig oppsto det en del mindre bruk på 1800-tallet, enten ved at husmannsplasser ble sjøleiende småbruk eller ved at større garder ble delt i flere bruk. Det er klart at terskelen for å gå over i sjøleierklassa ble lågere når mindre og rimeligere eiendommer kom på markedet. | For det første måtte kjøperne ha penger, enten lånt eller oppspart gjennom hardt arbeid. [[Norges Hypotekbank]] ble oppretta i 1851 for å gi jordbrukere rimelige lån mot pant i fast eiendom. I [[Totenvika]] var det flere husmenn som ble gardbrukere, blant annet [[Christian Andersen Oppegaard]], etter å ha tjent penger på godsfrakt på Mjøsa. For det andre var det gardsbruk å få kjøpt. Det kom flere bruk på markedet etter at mange bondefamilier reiste til Amerika og urbane strøk. Endelig oppsto det en del mindre bruk på 1800-tallet, enten ved at husmannsplasser ble sjøleiende småbruk eller ved at større garder ble delt i flere bruk. Det er klart at terskelen for å gå over i sjøleierklassa ble lågere når mindre og rimeligere eiendommer kom på markedet. | ||
I Nordlia hadde blant annet garden [[Kallrustad]] blitt delt i to i 1832, og alt da var det to husmenn som fikk kjøpt hver sin del av garden. Femti år seinere var begge bruka til salgs igjen, og Martin Hansen fikk kjøpt [[Øver-Kallrustad]], etter at han | I Nordlia hadde blant annet garden [[Kallrustad]] blitt delt i to i 1832, og alt da var det to husmenn som fikk kjøpt hver sin del av garden. Femti år seinere var begge bruka til salgs igjen, og Martin Hansen fikk kjøpt [[Øver-Kallrustad]], etter at han hadde eid en parsell av [[Ner-Kallrustad]] ei kort tid. Ner-Kallrustad ble solgt til [[Rasmus Daffinrud]], også han en husmannssønn som nå ble sjøleier. På begge Kallrustad-gardene hvilte det lån fra Hypotekbanken, og Martin Kalrustad lånte i tillegg en sum fra storbonden [[Ole Nilsen Kobberstad]]. | ||
== Ny jord og nye hus == | == Ny jord og nye hus == | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustad (Gulbygningen).jpg|Martin og Hans Kalrustad med én av hestene. Bak til venstre ses noe av låven Martin satte opp. Til høgre er reisverket på vilkårsbygningen, som er under oppføring.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum (ca. 1925)}} | ||
Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920 arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking: | Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920 arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking: | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Samtidig var det gardbrukere med atskillig større eiendommer som hadde attåtnæring. Av de andre bøndene i Nordlia med tilleggsinntekter var [[Johannes Amundrustad]], som var sløydlærer, og [[Ole Kristian Berg]], som dreiv møbelsnekkerverksted. Interesser og ferdigheter utover gardsdrift kan også være med på å forklare hvorfor gardbrukerne hadde biarbeid. Heller ikke for 100 år sia var gardbrukeren alltid heltidsbonde. | Samtidig var det gardbrukere med atskillig større eiendommer som hadde attåtnæring. Av de andre bøndene i Nordlia med tilleggsinntekter var [[Johannes Amundrustad]], som var sløydlærer, og [[Ole Kristian Berg]], som dreiv møbelsnekkerverksted. Interesser og ferdigheter utover gardsdrift kan også være med på å forklare hvorfor gardbrukerne hadde biarbeid. Heller ikke for 100 år sia var gardbrukeren alltid heltidsbonde. | ||
== | == Ekteskap og barn == | ||
{{ | {{Thumb|Kallrustad (pause).jpg|Pause i arbeidet på Øver-Kallrustad en sommerdag rundt 1925. Bonden sjøl, Martin Kalrustad, sitter ved bordenden lengst til venstre. Til venstre på krakken sitter Agnete Hansen med en av sønnene sine på fanget. Agnete bodde på Kallrustad, og skautet tyder på at hun stelte kuene.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum}} | ||
Martin Kalrustad var gift med [[Ottilie Kalrustad|Ottilie]] (1855-1921). I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men også i denne familien klatra flere sosialt og økonomisk. Broren hennes, [[Ole Askeli]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm. | Martin Kalrustad var gift med [[Ottilie Kalrustad|Ottilie]] (1855-1921). I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men også i denne familien klatra flere sosialt og økonomisk. Broren hennes, [[Ole Askeli]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm. | ||
På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga Kalrustad|Helga]] (1889-1951) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei anna datter, Olga (1893- | På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga Kalrustad|Helga]] (1889-1951) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei anna datter, Olga (1893-94), ble bare seks måneder gammal. Til husholdningen på garden hørte dessuten svigermora [[Lovise Olsen]], pleiesønnen og nevøen [[Oskar Fodstad]] i tillegg til noe innleid arbeidshjelp. Etter at kona Otilie døde, var [[Agnete Hansen]] sannsynligvis budeie på Kallrustad. | ||
Martin Kalrustad døde i november 1927 og ble gravlagt på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Grava er sletta. | Martin Kalrustad døde i november 1927 og ble gravlagt på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Grava er sletta. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Kjeldearkiv:Lån til nydyrking på Øver-Kallrustad|Brev fra Martin Kalrustad til Østre Toten kommune, 12/9 1916 (i Østre Toten kommunearkiv).]] | *[[Kjeldearkiv:Lån til nydyrking på Øver-Kallrustad|Brev fra Martin Kalrustad til Østre Toten kommune, 12/9 1916 (i Østre Toten kommunearkiv).]] | ||
* | *{{folketelling|pf01038068005886|Martin Hansen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
* | *{{folketelling|pf01052098004944|Martin Hansen|1875|Østre Toten prestegjeld}} | ||
* | *{{folketelling|pf01037091000425|Martin Hansen|1900|Østre Toten herred}} | ||
* | *{{folketelling|pf01036441009721|Martin Hansen|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4080&idx_id=4080&uid=ny&idx_side=35 Kirkebok for Hoff sokn, Østre Toten: Døpte 1878-1896, sønnen Hans' dåp 3/2 1884] | *[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4080&idx_id=4080&uid=ny&idx_side=35 Kirkebok for Hoff sokn, Østre Toten: Døpte 1878-1896, sønnen Hans' dåp 3/2 1884] | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=dp05281878ho&gardpostnr=1951&personpostnr=15888&merk=15888#ovre Kirkebok for Hoff sokn, Østre Toten: Døpte 1878-1896, dattera Olgas dåp 27/8 1893] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=dp05281878ho&gardpostnr=1951&personpostnr=15888&merk=15888#ovre Kirkebok for Hoff sokn, Østre Toten: Døpte 1878-1896, dattera Olgas dåp 27/8 1893] | ||
* | *{{Digitalarkivet|pg00000003968910|Martin Kalrustad (avdød)|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Nordlien sokn 1908-1956}} | ||
*[[ | *[[:Fil:1946 Totensbygdebok Overkallrustad.jpg|Forarbeid til Totens bygdebok - innsamling av gardshistoriske opplysninger v/Per Aagenæs (Mjøsmuseets arkiv).]] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036441009721|Martin Kalrustad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:KALRUSTAD, MARTIN}} | {{DEFAULTSORT:KALRUSTAD, MARTIN}} | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[Kategori:Tømrere]] | [[Kategori:Tømrere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Kallrustad]] | [[Kategori:Kallrustad]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1855]] | [[Kategori:Fødsler i 1855]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1927]] | [[Kategori:Dødsfall i 1927]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||