Martin Kalrustad: Forskjell mellom sideversjoner

pirk
(bilder)
(pirk)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}


<onlyinclude>{{thumb høyre|Martin, Helga og Hans Kalrustad.jpg.JPG|Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum}}Martin '''[[Martin Kalrustad]]''' (født 24. februar 1855 i
<onlyinclude>{{thumb høyre|Martin, Helga og Hans Kalrustad.jpg.JPG|Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum}}
[[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død 1927) var gardbruker og tømmermann.
'''[[Martin Kalrustad]]''' (født 24. februar 1855 i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke uvanlig på slutten av 1800-tallet.
Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på
husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som
gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av
egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en
husmannssønn ble gardbruker, var ikke uvanlig på slutten av
1800-tallet.


Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlig kildemateriale (mest
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlig kildemateriale (mestfolketelinger) og et rikt fotomateriale. I familealbumet til
folketelinger) og et rikt fotomateriale. I familealbumet til
svigerdattera [[Ranveig Kalrudstad]] er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og
svigerdattera [[Ranveig Kalrudstad]] er det mange bilder av Martin
Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og
helg.<onlyinclude>
helg.<onlyinclude>


Linje 24: Linje 16:
barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter.
barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter.


Garden Skattum var sjølve senteret for den [[Treskjemakerne på
Garden Skattum var sjølve senteret for den [[Treskjemakerne på Toten|omfattende og kjente treskjeproduksjonen på Toten]] midt på
Toten|omfattende og kjente treskjeproduksjonen på Toten]] midt på
1800-tallet. Bonden [[Ole Skattum (1799-1884)]] var mannen som begynte
1800-tallet. Bonden [[Ole Skattum (1799-1884)]] var mannen som begynte
å gjøre treskjeer i stor stil, og i nabolaget tok flere og flere
å gjøre treskjeer i stor stil, og i nabolaget tok flere og flere
Linje 54: Linje 45:
== Kjøp av gard ==
== Kjøp av gard ==


{{Over-Kallrustad oversikt 1920.jpg|Husa på Øver-Kallrustad sett fra nabogarden Ner-Kallrustad.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum (ca. 1930)}}
{{thumb høyre|Over-Kallrustad oversikt 1920.jpg|Husa på Øver-Kallrustad sett fra nabogarden Ner-Kallrustad.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum (ca. 1930)}}
At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble
At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble
stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for
stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for
Linje 78: Linje 69:
{{thumb høyre|Kallrustad (Gulbygningen).jpg|Martin og Hans Kalrustad med én av hestene. Bak til venstre ses noe av låven Martin satte opp. Til høgre er reisverket på vilkårsbygningen, som er under oppføring.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum (ca. 1925)}}
{{thumb høyre|Kallrustad (Gulbygningen).jpg|Martin og Hans Kalrustad med én av hestene. Bak til venstre ses noe av låven Martin satte opp. Til høgre er reisverket på vilkårsbygningen, som er under oppføring.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum (ca. 1925)}}
Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte
Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte
fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund
fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund(Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av
(Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av
de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920
de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920
arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking:
arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking:
Linje 90: Linje 80:


I tillegg til arbeidet med å utvide jordvegen bygde han nye hus. Da
I tillegg til arbeidet med å utvide jordvegen bygde han nye hus. Da
naboen [[Per Aagenæs]] i 1946 samla inn opplysninger til [[Totens
naboen [[Per Aagenæs]] i 1946 samla inn opplysninger til [[Totens bygdebok]], noterte han at "Martin Kalrustad har forbedret hovedbygningen en del i sin brukstid og han har bygget låven omkring 1895". Hovedbygningen står fortsatt (2012), men låven ble revet i 2009. Rundt 1925 satte Martin Kalrustad også opp en enkel reisverksbygning som vilkårsbolig, men denne ble tatt ned på 1970-tallet.
bygdebok]], noterte han at "Martin Kalrustad har forbedret
hovedbygningen en del i sin brukstid og han har bygget låven omkring
1895". Hovedbygningen står fortsatt (2012), men låven ble revet i
2009. Rundt 1925 satte Martin Kalrustad også opp en enkel
reisverksbygning som vilkårsbolig, men denne ble tatt ned på
1970-tallet.


== Tømring som attåtnæring ==
== Tømring som attåtnæring ==
Linje 115: Linje 99:
== Ektekap og barn ==
== Ektekap og barn ==
{{thumb høyre|Kallrustad (pause).jpg|Pause i arbeidet på Øver-Kallrustad en sommerdag rundt 1925. Bonden sjøl, Martin Kalrustad, sitter ved bordenden lengst til venstre.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum}}  
{{thumb høyre|Kallrustad (pause).jpg|Pause i arbeidet på Øver-Kallrustad en sommerdag rundt 1925. Bonden sjøl, Martin Kalrustad, sitter ved bordenden lengst til venstre.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum}}  
Martin Kalrustad var gift med [[Otilie Kalrustad|Otilie]] (1855-1921).
Martin Kalrustad var gift med [[Otilie Kalrustad|Otilie]] (1855-1921). I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men ogsåsøskna i denne familien klatra sosialt og økonomisk. Broren hennes,
I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men også
[[Ole Askelie]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta
søskna i denne familien klatra sosialt og økonomisk. Broren hennes,
[[Ole Askelie]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre
Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta
til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke
til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke
bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm.
bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm.


På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans
På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta
Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta
seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga Kalrustad|Helga]] (1889-1953) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei anna datter døde tidlig.
seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga
Kalrustad|Helga]] (1889-1953) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei
anna datter døde tidlig.


Til husholdningen på garden hørte dessuten svigermora [[Lovise
Til husholdningen på garden hørte dessuten svigermora [[Lovise Olsen]], pleiesønnen og nevøen [[Oskar Fodstad]] i tillegg til noe
Olsen]], pleiesønnen og nevøen [[Oskar Fodstad]] i tillegg til noe
innleid arbeidshjelp. Etter at kona Otilie døde, var [[Agnete Hansen]] sannsynligvis budeie på Kallrustad.
innleid arbeidshjelp. Etter at kona Otilie døde, var [[Agnete Hansen]]
sannsynligvis budeie på Kallrustad.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 141: Linje 117:
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=71&merk=71#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=71&merk=71#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009720 Folketellinga 1910 for Østre Toten]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009720 Folketellinga 1910 for Østre Toten]
*[[KjeldeForarbeid til Totens bygdebok - innsamling av gardshistoriske opplysninger v/Per Aagenæs]  
*[[Kjeldearkiv:Totens Bygdebok 1946 Øver-Kallrustad|Forarbeid til Totens bygdebok - innsamling av gardshistoriske opplysninger v/Per Aagenæs]]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)]  
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)]  


Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer