Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
(bilder) |
(pirk) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Martin, Helga og Hans Kalrustad.jpg.JPG|Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Martin, Helga og Hans Kalrustad.jpg.JPG|Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum}} | ||
[[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død 1927) var gardbruker og tømmermann. | '''[[Martin Kalrustad]]''' (født 24. februar 1855 i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], død 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke uvanlig på slutten av 1800-tallet. | ||
Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på | |||
husmannsplassen [[Skattumenga (Østre Toten)|Skattumenga]], arbeid som | |||
gardskar på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i ungdomsåra og drift av | |||
egen gard ([[Øver-Kallrustad]]) som voksen familiefar. At en | |||
husmannssønn ble gardbruker, var ikke uvanlig på slutten av | |||
1800-tallet. | |||
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlig kildemateriale ( | Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlig kildemateriale (mestfolketelinger) og et rikt fotomateriale. I familealbumet til | ||
svigerdattera [[Ranveig Kalrudstad]] er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og | |||
svigerdattera [[Ranveig Kalrudstad]] er det mange bilder av Martin | |||
Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og | |||
helg.<onlyinclude> | helg.<onlyinclude> | ||
Linje 24: | Linje 16: | ||
barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter. | barn som bodde hjemme, to jenter og to gutter. | ||
Garden Skattum var sjølve senteret for den [[Treskjemakerne på | Garden Skattum var sjølve senteret for den [[Treskjemakerne på Toten|omfattende og kjente treskjeproduksjonen på Toten]] midt på | ||
Toten|omfattende og kjente treskjeproduksjonen på Toten]] midt på | |||
1800-tallet. Bonden [[Ole Skattum (1799-1884)]] var mannen som begynte | 1800-tallet. Bonden [[Ole Skattum (1799-1884)]] var mannen som begynte | ||
å gjøre treskjeer i stor stil, og i nabolaget tok flere og flere | å gjøre treskjeer i stor stil, og i nabolaget tok flere og flere | ||
Linje 54: | Linje 45: | ||
== Kjøp av gard == | == Kjøp av gard == | ||
{{Over-Kallrustad oversikt 1920.jpg|Husa på Øver-Kallrustad sett fra nabogarden Ner-Kallrustad.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum (ca. 1930)}} | {{thumb høyre|Over-Kallrustad oversikt 1920.jpg|Husa på Øver-Kallrustad sett fra nabogarden Ner-Kallrustad.|Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum (ca. 1930)}} | ||
At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble | At bygdenes underklasse, husmennene, rykka opp til sjøleierstatus, ble | ||
stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for | stadig vanligere utover på 1800-tallet. Hvordan ble denne formen for | ||
Linje 78: | Linje 69: | ||
{{thumb høyre|Kallrustad (Gulbygningen).jpg|Martin og Hans Kalrustad med én av hestene. Bak til venstre ses noe av låven Martin satte opp. Til høgre er reisverket på vilkårsbygningen, som er under oppføring.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum (ca. 1925)}} | {{thumb høyre|Kallrustad (Gulbygningen).jpg|Martin og Hans Kalrustad med én av hestene. Bak til venstre ses noe av låven Martin satte opp. Til høgre er reisverket på vilkårsbygningen, som er under oppføring.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum (ca. 1925)}} | ||
Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte | Eiendommen besto av om lag 160 mål, etter at Martin Kalrustad solgte | ||
fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund | fra ca. 25 mål til to nye småbruk, nemlig [[Engelund(Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av | ||
(Kallrustadbakken)|Engelund]] og [[Granum (Nordli krets)|Granum]]. Av | |||
de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920 | de 160 måla var det bare 35 som var dyrka, og mellom ca. 1900 og 1920 | ||
arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking: | arbeidde Martin opp nye 20 mål. 12. september 1916 skreiv han et brev til Østre Toten kommune for å få utbetalt et lån til nydyrking: | ||
Linje 90: | Linje 80: | ||
I tillegg til arbeidet med å utvide jordvegen bygde han nye hus. Da | I tillegg til arbeidet med å utvide jordvegen bygde han nye hus. Da | ||
naboen [[Per Aagenæs]] i 1946 samla inn opplysninger til [[Totens | naboen [[Per Aagenæs]] i 1946 samla inn opplysninger til [[Totens bygdebok]], noterte han at "Martin Kalrustad har forbedret hovedbygningen en del i sin brukstid og han har bygget låven omkring 1895". Hovedbygningen står fortsatt (2012), men låven ble revet i 2009. Rundt 1925 satte Martin Kalrustad også opp en enkel reisverksbygning som vilkårsbolig, men denne ble tatt ned på 1970-tallet. | ||
bygdebok]], noterte han at "Martin Kalrustad har forbedret | |||
hovedbygningen en del i sin brukstid og han har bygget låven omkring | |||
1895". Hovedbygningen står fortsatt (2012), men låven ble revet i | |||
2009. Rundt 1925 satte Martin Kalrustad også opp en enkel | |||
reisverksbygning som vilkårsbolig, men denne ble tatt ned på | |||
1970-tallet. | |||
== Tømring som attåtnæring == | == Tømring som attåtnæring == | ||
Linje 115: | Linje 99: | ||
== Ektekap og barn == | == Ektekap og barn == | ||
{{thumb høyre|Kallrustad (pause).jpg|Pause i arbeidet på Øver-Kallrustad en sommerdag rundt 1925. Bonden sjøl, Martin Kalrustad, sitter ved bordenden lengst til venstre.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum}} | {{thumb høyre|Kallrustad (pause).jpg|Pause i arbeidet på Øver-Kallrustad en sommerdag rundt 1925. Bonden sjøl, Martin Kalrustad, sitter ved bordenden lengst til venstre.|Fra Ranveig Kalrustads familiealbum}} | ||
Martin Kalrustad var gift med [[Otilie Kalrustad|Otilie]] (1855-1921). | Martin Kalrustad var gift med [[Otilie Kalrustad|Otilie]] (1855-1921). I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men ogsåsøskna i denne familien klatra sosialt og økonomisk. Broren hennes, | ||
I likhet med mannen kom hun fra en husmannsfamilie i Nordlia, men | [[Ole Askelie]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta | ||
[[Ole Askelie]], bygde opp gardsbruket [[Askeli (Østre | |||
Toten)|Askeli]], mens søstera [[Johanne Fodstad]] og familien flytta | |||
til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke | til Kristiania. Otilie Kalrustad bidrog til familieinntektene ikke | ||
bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm. | bare gjennom gards- og husarbeid, men også med å ta på seg søm. | ||
På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans | På Øver-Kallrustad vokste to av barna deres opp. [[Hans Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta | ||
Kalrustad|Hans]] (1883-1945) tok over garden etter foreldrene og gifta | seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga Kalrustad|Helga]] (1889-1953) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei anna datter døde tidlig. | ||
seg med [[Ranveig Kalrudstad|Ranveig Vinsand]] fra [[Voss]]. [[Helga | |||
Kalrustad|Helga]] (1889-1953) var ugift og bodde hjemme hele livet. Ei | |||
anna datter døde tidlig. | |||
Til husholdningen på garden hørte dessuten svigermora [[Lovise | Til husholdningen på garden hørte dessuten svigermora [[Lovise Olsen]], pleiesønnen og nevøen [[Oskar Fodstad]] i tillegg til noe | ||
Olsen]], pleiesønnen og nevøen [[Oskar Fodstad]] i tillegg til noe | innleid arbeidshjelp. Etter at kona Otilie døde, var [[Agnete Hansen]] sannsynligvis budeie på Kallrustad. | ||
innleid arbeidshjelp. Etter at kona Otilie døde, var [[Agnete Hansen]] | |||
sannsynligvis budeie på Kallrustad. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 141: | Linje 117: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=71&merk=71#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=71&merk=71#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009720 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009720 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*[[ | *[[Kjeldearkiv:Totens Bygdebok 1946 Øver-Kallrustad|Forarbeid til Totens bygdebok - innsamling av gardshistoriske opplysninger v/Per Aagenæs]] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=131 Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Øver-Kallrustad)] | ||