Mathias Severin Berntsen Skeibrok: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født i [[Vanse]] i [[Farsund]]. Han vokste opp i enkle kår på garden [[Skeibrok]] og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som [[treskjærer]] i [[Christiania]], men i 1871 begynte han på [[Den Kongelige Tegneskole]] hvor han fikk [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1874 kom Skeibrok til [[København]] og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i [[Paris]] som en av de første av norske kunstnere.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Severin Berntsen Skeibrok]]''' (født [[1. desember]] [[1851]], død [[22. mars]] [[1896]]). [[Billedhogger]] og [[forfatter]] født på Skeibrok i [[Vanse]] herred, nå [[Farsund]] kommune. Han vokste opp i enkle kår på gården [[Skeibrok]] og begynte tidlig å tegne. Han arbeidet en tid som [[treskjærer]] i [[Christiania]], men i 1871 begynte han på [[Den Kongelige Tegneskole]] i Christiania, hvor han fikk [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1874 kom Skeibrok til [[København]] og arbeidet som billedhogger i Jens Adolf Jerichaus atelier. Senere slo han seg ned i [[Paris]] som en av de første av norske kunstnere.</onlyinclude>


Skeibrok har laget mange portrettbyster av kjente personer samt flere skulpturer og relieffer med motvier hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.  
Skeibrok laget mange portrettbyster av kjente personer i samtiden - bl.a. Michael Sars, Edvard Grieg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Sverdrup, Søren Jaabæk, Laura Gundersen, Carl Paul Caspari og Eilert Sundt - samt flere skulpturer og relieffer med motiver hentet fra nordisk mytologi og saga. Skeibroks gjennombrudd som billedhogger kom med skulpturen «Ragnar Lodbrok i ormegården» som ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1878.  


Skeibrok var overlærer på Den Kongelige Tegneskole, senere [[Statens kunst- og håndverksskole]], fra 1889. Blant elevene hans var [[Gustav Vigeland]] og [[Katharina Saltnes]].
Skeibrok overtok som lærer i modellering etter Julius Middelthun ved Den Kongelige Tegneskole, senere [[Statens kunst- og håndverksskole]] i 1886, og var overlærer fra 1889. Blant elevene hans var [[Gustav Vigeland]], Gunnar Alvær, Lars Utne og [[Katharina Saltnes]].


Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger saftige historier fra [[Lista]], illustrert av [[Theodor Kittelsen]].
Som forfatter utkom Skeibrok i 1890-åra med to samlinger ''Sandfærdige Skrøner'', saftige historier fra [[Lista]] illustrert av [[Theodor Kittelsen]].


== Litteratur: ==
== Litteratur: ==
*''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926.
*''Salmonsens konversationsleksikon'', 1926.
*''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, 2012.
*''Mathias Skeibrok. Mytologi og realisme'' av Jan Kokkin, 2012.
== Hovedverk: ==
*''Olav den hellige'' 1877, Nasjonalmuseet.
*''Ragnar Lodbrok i ormegården'' 1877, Nasjonalmuseet.
*''Moren våker'' 1879, Nasjonalmuseet og Lista Museum.
*''Trett'' 1883, Nasjonalmuseet og Lista Museum
*''Snorre dikterer Norges kongesagaer'' 1883, Slottet i Oslo.
*''Fredløs'' 1886, bl.a. Bergen Kunstmuseum, Lista Museum, Elvarheimsparken i Elverum.
*''Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt'' 1894, gavlgruppe på Universitetets Domus Media, Oslo.


== Eksterne lenker: ==
== Eksterne lenker: ==