Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
lenke til digitalisert utgave av NBL
(→Bakgrunn og familie: lenke til kona) |
(lenke til digitalisert utgave av NBL) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Mustad== | ==Mustad== | ||
<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne | <onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn den vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]]. | ||
Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter. | Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
*{{folketelling person|pf01037076000024|Matheas Topp|1900|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01037076000024|Matheas Topp|1900|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling person|pf01036423000035|Mathias Topp|1910|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01036423000035|Mathias Topp|1910|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051 «Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.] | ||
*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3. | *«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3. | ||