Mathias Wildaasen: Forskjell mellom sideversjoner

tellingen 1900
(død 1910)
(tellingen 1900)
Linje 3: Linje 3:
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.


Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Gunhilde Sofie Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848).
Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).




Linje 10: Linje 10:
*{{folketelling|pf01038054000104|Mathias Wildaasen|1865|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01038054000104|Mathias Wildaasen|1865|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053261000807|Mathias Wildaasen|1885|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053261000807|Mathias Wildaasen|1885|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037090003653|Mathias Wildaasen|1885|Vardal herred}}
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.
Administratorer, Skribenter
12 213

redigeringer