Mattisrud (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

korr.
m (rettet)
(korr.)
Linje 5: Linje 5:
<onlyinclude>'''[[Mattisrud (Gjøvik)| Mattisrud]]''', også skrevet ''Mathisrud'' og ''Matisrud'', er en tidligere gård i [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i [[Sveumsvegen (Gjøvik)|Sveumsvegen]] 89.  
<onlyinclude>'''[[Mattisrud (Gjøvik)| Mattisrud]]''', også skrevet ''Mathisrud'' og ''Matisrud'', er en tidligere gård i [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik kommune|Gjøvik]] (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i [[Sveumsvegen (Gjøvik)|Sveumsvegen]] 89.  


På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge [[Norske Gardsbruk]] fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset.</onlyinclude> Det ble påbygd og vølt omkring 1920; nytt uthus ble bygd i 1943. Det sto et bryggerhus der som tidligere hadde vært våningshuset på gården, det fantes et vognhus med skåle, en bu som hadde blitt bygd i 1917 og et grisehus fra 1926. Hågen var foruten å være en dyktig gårdbruker også en flink snekker. Han var ifølge [[Vardal bygdebok]] en av de første i bygda som laget polerte bjørkemøbler. Hågen og Henrikke hadde i 1865 4 kyr, hest og 8 sauer. Ekteparet fikk 3 barn: Agnete, Petrine og Hans Petter.
På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge [[Norske Gardsbruk]] fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset.</onlyinclude> Det ble påbygd og vølt omkring 1920; nytt uthus ble bygd i 1943. Det sto et bryggerhus der som tidligere hadde vært våningshuset på gården, det fantes et vognhus med skåle, en bu som hadde blitt bygd i 1917 og et grisehus fra 1926. Hågen var foruten å være en dyktig gårdbruker også en flink snekker. Han var ifølge [[Vardal bygdebok]] en av de første i bygda som laget polerte bjørkemøbler. Hågen og Henrikke hadde i 1865 4 kyr, hest og 8 sauer. Ekteparet fikk 3 barn: Agnete, Petrine og Hans Petter. Hågen overlot Mattisrud til sønnen Hans Petter, gift med Mathilde Larsdatter Skonhovd, og disse overdro gården til sin sønn Ludvig i 1924. Ludvig og søsteren Marta drev gården til de døde, Marta var den som levde lengst, til 1982. Hans Petter og Mathilde hadde også en datter til, Hilda, som giftet seg med Theodor Nordby. De bygde seg hus på [[Rydland (Gjøvik)|Rydland]].  
Hågen overlot Mattisrud til sønnen Hans Petter, gift med Mathilde Larsdatter Skonhovd, og disse overdro gården til sin sønn Ludvig i 1924. Ludvig og søsteren Marta drev gården til de døde, Marta var den som levde lengst, til 1982. Hans Petter og Mathilde hadde også en datter til, Hilda, som giftet seg med Theodor Nordby. De bygde seg hus på [[Rydland (Gjøvik) |Rydland]].  
   
   
Fra riktig gammelt var Mattisrud husvær under [[Dalborgen (Gjøvik)|Dalborgen]]. I Vardal Bygdebok står nevnt to navn og to årstall: 1751, husmann Peder Jonsen og 1801, Fredrik Nielsen, dragon gift med Eli Olsdatter.
Fra riktig gammelt var Mattisrud husvær under [[Dalborgen (Gjøvik)|Dalborgen]]. I Vardal Bygdebok står nevnt to navn og to årstall: 1751, husmann Peder Jonsen og 1801, Fredrik Nielsen, dragon gift med Eli Olsdatter.


Den tidligere nevnte Hågen Paulsen kjøpte gården i 1845 av Fredrik Mathisrud (Fredrik Nielsen?), og han kjøpte til bruket Nordli (Nordenga) omkring 1900. Etter Haaken var det som nevnt hans sønn Hans Petter som tok over Mathisrud. I 1924 var det Ludvig som overtok gården. Etter at Ludvig døde, var det søsteren Martha som drev gården intil hun døde i 1982. Hverken Ludvig eller Martha etterlot seg livsarvinger,og heller ikke deres søster Hilda, og i 1990 ble jorda solgt til Odd Ingvar Tofsrud på gården [[Topp (Gjøvik)|Topp]] g.nr 64/br.nr 2. Cirka 20 mål av skogen ble kjøpt av Sverre Paulsberg som tilleggsjord til [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]].
Den tidligere nevnte Hågen Paulsen kjøpte gården i 1845 av Fredrik Mathisrud (Fredrik Nielsen?), og han kjøpte til bruket Nordli (Nordenga) omkring 1900. Etter Haaken var det som nevnt hans sønn Hans Petter som tok over Mattisrud. I 1924 var det Ludvig som overtok gården. Etter at Ludvig døde, var det søsteren Martha som drev gården intil hun døde i 1982. Hverken Ludvig eller Martha etterlot seg livsarvinger,og heller ikke deres søster Hilda, og i 1990 ble jorda solgt til Odd Ingvar Tofsrud på gården [[Topp (Gjøvik)|Topp]] g.nr 64/br.nr 2. Cirka 20 mål av skogen ble kjøpt av Sverre Paulsberg som tilleggsjord til [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]].


I 2009 sto bare låven igjen av de opprinnelige husene på Mattisrud. Den blir nå benyttet til staller og utleid til folk som holder traverhest. Det gamle, fine våningshuset ble brukt i brannøvelse for [[Gjøvik brannvesen]] i 1990-årene.
I 2009 sto bare låven igjen av de opprinnelige husene på Mattisrud. Den blir nå benyttet til staller og utleid til folk som holder traverhest. Det gamle, fine våningshuset ble brukt i brannøvelse for [[Gjøvik brannvesen]] i 1990-årene.
Veiledere, Administratorer
173 366

redigeringer