Mayer Aschkanaze: Forskjell mellom sideversjoner

lenke, geo
mIngen redigeringsforklaring
(lenke, geo)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Mayer Aschanaze.gif|Portrett hentet fra Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget.}}
{{thumb|Mayer Aschanaze.gif|Portrett hentet fra Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget.}}
'''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, Ukraina<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i Kristiania) var en jødisk [[rabbiner]] og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet [[Norges grunnlov]] til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref> Han skrev og ga ut [[Haakon 5|kong Haakon]]s og [[dronning Maud]]s stamtavle - helt tilbake til Odin.<ref>Mendelsohn 1987:426</ref>
'''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, Ukraina<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i [[Kristiania]]) var en jødisk [[rabbiner]] og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet [[Norges grunnlov]] til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref> Han skrev og ga ut [[Haakon 5|kong Haakon]]s og [[dronning Maud]]s stamtavle - helt tilbake til Odin.<ref>Mendelsohn 1987:426</ref>


I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref>  
I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]] i Kristiania.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref>  


Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den isrealitiske menighed i Kristiania (1889-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være ''mohel''<ref>Den som utfører rituell omskjærelse.</ref>. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904.  
Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den isrealitiske menighed i Kristiania (1889-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være ''mohel''<ref>Den som utfører rituell omskjærelse.</ref>. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904.  
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer