Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
m
Noen tillegg fra Mendelsohn.
m (korr) |
m (Noen tillegg fra Mendelsohn.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, Ukraina<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i Kristiania) var en jødisk rabbiner og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet Norges grunnlov til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. | '''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, Ukraina<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i Kristiania) var en jødisk rabbiner og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet Norges grunnlov til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref>, og han skrev ga ut kong Haakon og dronning Mauds stamtavle - helt tilbake til Odin<ref>Mendelsohn 1987:426</ref>. | ||
I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo|Brugata 7]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref> | |||
Hans enke (Feige) og to av hans døtre (Sarah og Esther) ble i 1942 deportert til Auschwitz og døde der.<ref>Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995</ref> | Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den isrealitiske menighed i Kristiania (1989-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være ''mohel''<ref>Den som utfører rituell omskjærelse.</ref>. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904. | ||
To år etter at han hadde sluttet i D. I. T. ble altså Aschanaze rabbiner for Adath Jeschurun, også omtalt som Israels Menighed i Christiania. Men de to menighetne ble slått sammen under navnet Den israelitiske menighed i Christiania allerede i 1906. Her fungerte Aschanaze som rabbiner, og vigselsretten som han hadde fått da Adath Jeschurun ble opprettet, fulgte med. | |||
Mayer Aschanaze døde av hjerneslag i 1908, bare 58 år gammel. Hans enke (Feige) og to av hans døtre (Sarah og Esther) ble i 1942 deportert til Auschwitz og døde der.<ref>Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder == | |||
* Mendelsohn, Oscar 1987: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'', Universitetsforlaget | |||
{{DEFAULTSORT:Aschkanaze, Mayer}} | {{DEFAULTSORT:Aschkanaze, Mayer}} | ||