Mellom-Nes skole: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  25. jul. 2016
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mellom-Nes skole]]''', [[Breivikveien (Asker)|Breivikveien]] 25, ligger mellom Breivikveien og [[Nesveien (Asker)|Nesveien]] på [[Nesbru (Asker)|Nesbru]] i [[Asker kommune|Asker]]. Barneskole (1–7), SFO, ca. 370 elever, hvorav 190 også går på SFO. Totalt 45 ansate på skolen og SFO.  
'''[[Mellom-Nes skole]]''', [[Breivikveien (Asker)|Breivikveien]] 25, ligger mellom Breivikveien og [[Nesveien (Asker)|Nesveien]] på [[Nesbru (Asker)|Nesbru]] i [[Asker kommune|Asker]]. Barneskole (1–7), SFO, ca. 370 elever, hvorav 190 også går på SFO. Totalt 45 ansate på skolen og SFO.  


Tilflyttingen i [[Nes (Asker)|Nes-området]] etter [[andre verdenskrig|krigen]] gjorde det nødvendig å bygge en rekke nye skoler i distriktet – blant dem Mellom-Nes skole. Skolekretsen omfattet [[Holmen (ASker)|Holmen]], [[Landøya (Asker)|Landøya]], [[Øvre Nes (Asker)|Øvre Nes]], [[Mellom-Nes (Asker)|Mellom-Nes]], [[Nes Hageby]] og deler av [[Slependen]]. Eiendommen som ble valgt, var på 12 mål og måtte eksproprieres. Det kom flere forslag til navn på skolen: Nes, Nesbru og Pustut (etter en gammel rasteplass på Kongeveien). Resultatet ble Mellom-Nes etter gården som opprinnelig hadde eid jorden.  
Tilflyttingen i [[Nes (Asker)|Nes-området]] etter [[andre verdenskrig|krigen]] gjorde det nødvendig å bygge en rekke nye skoler i distriktet – blant dem Mellom-Nes skole. Skolekretsen omfattet [[Holmen (Asker)|Holmen]], [[Landøya (Asker)|Landøya]], [[Øvre Nes (Asker)|Øvre Nes]], [[Mellom-Nes (Asker)|Mellom-Nes]], [[Nes Hageby]] og deler av [[Slependen]]. Eiendommen som ble valgt, var på 12 mål og måtte eksproprieres. Det kom flere forslag til navn på skolen: Nes, Nesbru og Pustut (etter en gammel rasteplass på Kongeveien). Resultatet ble Mellom-Nes etter gården som opprinnelig hadde eid jorden.  


Skolen sto ferdig i 1970 med en løsning noe mellom tradisjonelle klasserom og åpen skole. Rektor var Knut Ingar Hansen, som har skrevet boken Fra omgangskole til åpen skole. Askers fjerde skoledistrikt 1737–1998. Arkitekter var Gunnar A. Lindaas og Jan Øiseth, Drammen. I 1989 ble skolen utvidet med en paviljong. I 1995 et nytt skolebygg med tre etasjer, og den gamle bygningen ble rehabilitert. Bygningene er i rød tegl, har pyramidetak med slak vinkel og teknisk tårn (arkitekt Ingrid Ulving Gjørven, Asker).  
Skolen sto ferdig i 1970 med en løsning noe mellom tradisjonelle klasserom og åpen skole. Rektor var Knut Ingar Hansen, som har skrevet boken Fra omgangskole til åpen skole. Askers fjerde skoledistrikt 1737–1998. Arkitekter var Gunnar A. Lindaas og Jan Øiseth, Drammen. I 1989 ble skolen utvidet med en paviljong. I 1995 et nytt skolebygg med tre etasjer, og den gamle bygningen ble rehabilitert. Bygningene er i rød tegl, har pyramidetak med slak vinkel og teknisk tårn (arkitekt Ingrid Ulving Gjørven, Asker).  
Veiledere, Administratorer
173 188

redigeringer