Meyer Nilsen Foshaug: Forskjell mellom sideversjoner

Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Fredrik Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening.<ref>Kiil 1976: s. 321, Eilertsen 1982: s. 337.</ref> Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.