Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Red.
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Red.) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Meyer engasjerte seg tidlig politisk. Allerede som 16-åring ble han med i et politisk samtalelag som var organisert av [[Venstre]] i hjembygda, og ved århundreskiftet ble han medlem av herredsstyret. Venstre var det dominerende partiet i Målselv. Partiet hadde vært nærmest politisk enerådende siden den første venstreforeningen ble stiftet i 1884. På denne tida var det fortsatt indirekte valg til Stortinget, og valgordningen var slik at hver valgkrets stemte fram en gruppe valgmenn, som siden møttes på distriktsnivå og kåret stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget 1900 pekte kretsen Målselv ut sju valgmenn og fire varamenn, og en av dem var Meyer Foshaug. Noe som vitner om at Foshaug hadde stor tillit i lokalsamfunnet. | Meyer engasjerte seg tidlig politisk. Allerede som 16-åring ble han med i et politisk samtalelag som var organisert av [[Venstre]] i hjembygda, og ved århundreskiftet ble han medlem av herredsstyret. Venstre var det dominerende partiet i Målselv. Partiet hadde vært nærmest politisk enerådende siden den første venstreforeningen ble stiftet i 1884. På denne tida var det fortsatt indirekte valg til Stortinget, og valgordningen var slik at hver valgkrets stemte fram en gruppe valgmenn, som siden møttes på distriktsnivå og kåret stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget 1900 pekte kretsen Målselv ut sju valgmenn og fire varamenn, og en av dem var Meyer Foshaug. Noe som vitner om at Foshaug hadde stor tillit i lokalsamfunnet. | ||
Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre Troms amt | Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre den politiske situasjonen i Troms amt.<ref>Kiil 1976: s. 387-395.</ref> Hendelsesforløpet hadde mange årsaker, som er for omfattende til at vi kan ta dem opp i sin fulle bredde. Noen stikkordpregete setninger får holde: Mest umiddelbart lå årsakene i at det på 1890-tallet hadde vært en rekke år med dårlig fiske, som skapte store økonomiske problemer for mange fiskerfamilier. Problemene ble sosialt forsterket gjennom avhengighetsforholdet mellom fiskerne og de lokale handelsmennene – «nessekongene» – som fungerte som kredittinstitusjoner overfor fiskeribefolkningen. Når fisket sviktet, måtte fiskerne låne penger av handelsmennene for å forsørge seg og familien, og pengene ble lånt mot pant i båt og bruk. Dermed havnet mange fiskere i et dypt gjeldsforhold til lokale handelsmenn. På det politiske plan ble konflikten forsterket av at fiskerne og deres representanter på Stortinget opplevde at de ikke fikk gjennomslag for tiltak de mente var nødvendige for å bekjempe krisa. Viktigst av disse var hvalfredning. Fiskerne hevdet at hvalen drev fisken inn mot land, slik at det ble mulig å drive fangst. Fiskerne fikk imidlertid ikke gehør for dette i storting og regjering, ikke engang i sitt eget parti, Venstre. Misnøyen var derfor stor, og den som mer enn noen annen klarte å kanalisere misnøyen, og gjøre den politisk potent, var presten og venstremannen Alfred Eriksen fra [[Karlsøy]] i Nord-Troms.<ref>Bjørnson 1990: s. 211ff.</ref> | ||
Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.<ref>Bratrein 2009.</ref> | Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.<ref>Bratrein 2009.</ref> | ||