29 014
redigeringer
Michael Østgaard: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Os kommune (Hedmark)» til «Kategori:Os kommune»
m (Teksterstatting – «Kategori:Os kommune (Hedmark)» til «Kategori:Os kommune») |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter. | ||
Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen. | Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen. | ||
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].</onlyinclude> | Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]].</onlyinclude> | ||
== Familiebakgrunn og oppvekst == | == Familiebakgrunn og oppvekst == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet == | == Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet == | ||
Etter seks år på Røros dro Østgaard i 1798 til Trondheim, der han ble ansatt som bokholder, «korrespondent» og kasserer hos den rike kjøpmann [[Christian Jelstrup]], «Byens Rottschild».<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> I folketellinga 1801 finner vi kjøpsvenn Michael (Michel) Østgaard som losjerende hos glassmester Mørch i Munkegaten.<ref> | Etter seks år på Røros dro Østgaard i 1798 til Trondheim, der han ble ansatt som bokholder, «korrespondent» og kasserer hos den rike kjøpmann [[Christian Jelstrup]], «Byens Rottschild».<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> I folketellinga 1801 finner vi kjøpsvenn Michael (Michel) Østgaard som losjerende hos glassmester Mørch i Munkegaten.<ref>{{folketelling|pf01058434007202|Michel Østgaard|1801|Trondheim kjøpstad}}</ref> | ||
Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på [[Hamburg]] og [[Amsterdam]], og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel. | Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på [[Hamburg]] og [[Amsterdam]], og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Østgaard oppholdt seg hos familien i Dalsbygda i ca. åtte måneder fra sommeren 1818, blant annet hos sin søster Marit og svoger Jon Ingulvsen Os. Under oppholdet overvar han blant annet Karl Johans kroningsferd. Det kongelige følget stoppet på Os skysstasjon. Der fikk Østgaards far Soland heder og belønning for dikt han hadde skrevet og deklamert for kongen og kronprinsen. | Østgaard oppholdt seg hos familien i Dalsbygda i ca. åtte måneder fra sommeren 1818, blant annet hos sin søster Marit og svoger Jon Ingulvsen Os. Under oppholdet overvar han blant annet Karl Johans kroningsferd. Det kongelige følget stoppet på Os skysstasjon. Der fikk Østgaards far Soland heder og belønning for dikt han hadde skrevet og deklamert for kongen og kronprinsen. | ||
I mars 1819 vendte Østgaard tilbake til Trondheim, der han fikk avslag på sin søknad om en stilling i banken. Høsten og vinteren 1819-1820 tilbrakte han så hos venner, først hos [[prost Motzfeldt]] i [[Bud]] i [[Romsdalen]], så hos [[byfogd Knudssøn]] i [[Molde]]. | I mars 1819 vendte Østgaard tilbake til Trondheim, der han fikk avslag på sin søknad om en stilling i banken. Høsten og vinteren 1819-1820 tilbrakte han så hos venner, først hos [[prost Motzfeldt]] i [[Bud]] i [[Romsdalen]], så hos [[Ingelbrecht Knudssøn|byfogd Knudssøn]] i [[Molde]]. | ||
Østgaard besøkte barndomsbygda flere ganger seinere i livet. Omkring 1830 skal han ha bodd en hel vinter på [[Vangsgjelten]], en av de større gardene i Dalsbygda. På begynnelsen av 1840-tallet dro han på en reise til Christiania og København.<ref>Røst, O. 1883, side 264.</ref> Hjemveien la han gjennom Østerdalen. Han bodde da først en tid hos broren Ole på Os-Strand og tilbrakte deretter hele sommeren i barndomshjemmet på Nirsen (1842). | Østgaard besøkte barndomsbygda flere ganger seinere i livet. Omkring 1830 skal han ha bodd en hel vinter på [[Vangsgjelten]], en av de større gardene i Dalsbygda. På begynnelsen av 1840-tallet dro han på en reise til Christiania og København.<ref>Røst, O. 1883, side 264.</ref> Hjemveien la han gjennom Østerdalen. Han bodde da først en tid hos broren Ole på Os-Strand og tilbrakte deretter hele sommeren i barndomshjemmet på Nirsen (1842). | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
*Østigaard, Arne Dag: «”En Fjeldbygd” – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002. | *Østigaard, Arne Dag: «”En Fjeldbygd” – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002. | ||
*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon] | *Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon] | ||
* {{hbr1-1|pf01058434007202|Michael Østgaard}}. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
{{DEFAULTSORT:Østgaard, Michael}} | {{DEFAULTSORT:Østgaard, Michael}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Os kommune | [[Kategori:Os kommune]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1779]] | [[Kategori:Fødsler i 1779]] | ||
| Linje 85: | Linje 86: | ||
[[Kategori:Grunnlovsdagen]] | [[Kategori:Grunnlovsdagen]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||