Michael Østgaard: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
({{bm}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.
<onlyinclude>{{Thumb|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.


Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.


Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard]].</onlyinclude>
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)|Nikolai Ramm Østgaard]].</onlyinclude>


== Familiebakgrunn og oppvekst ==
== Familiebakgrunn og oppvekst ==
Linje 13: Linje 13:


== Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet ==
== Kjøpmannsborgerskap og forretningsvirksomhet ==
Etter seks år på Røros dro Østgaard i 1798 til Trondheim, der han ble ansatt som bokholder, «korrespondent» og kasserer hos den rike kjøpmann [[Christian Jelstrup]], «Byens Rottschild».<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> I folketellinga 1801 finner vi kjøpsvenn Michael (Michel) Østgaard som losjerende hos glassmester Mørch i Munkegaten.<ref>{{folketelling person|pf01058434007202|Michel Østgaard|1801|Trondheim kjøpstad}}</ref>  
Etter seks år på Røros dro Østgaard i 1798 til Trondheim, der han ble ansatt som bokholder, «korrespondent» og kasserer hos den rike kjøpmann [[Christian Jelstrup]], «Byens Rottschild».<ref>Et kort Omrids af Michael Østgaards Liv</ref> I folketellinga 1801 finner vi kjøpsvenn Michael (Michel) Østgaard som losjerende hos glassmester Mørch i Munkegaten.<ref>{{folketelling|pf01058434007202|Michel Østgaard|1801|Trondheim kjøpstad}}</ref>  


Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på [[Hamburg]] og [[Amsterdam]], og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel.
Jelstrup drev eksport-importhandel blant annet på [[Hamburg]] og [[Amsterdam]], og hos ham fikk Østgaard praktisk erfaring i handelsfaget. Dessuten leste og studerte han på egen hånd, og lærte seg blant annet tysk. Etter sju år hos Jelstrup tok Østgaard selv borgerskap som kjøpmann (1806) og startet egen forretning med utenrikshandel.
Linje 22: Linje 22:


== Ekteskap og skilsmisse ==
== Ekteskap og skilsmisse ==
{{thumb høyre|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}{{thumb høyre|MaleneRamm.jpg|Maren Magdalene Ramm ca. 1810. Trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905).
{{Thumb|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}{{Thumb|MaleneRamm.jpg|Maren Magdalene Ramm ca. 1810. Trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905).


Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard forteller derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende:
Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard forteller derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende:
Linje 70: Linje 70:
*Østigaard, Arne Dag: «”En Fjeldbygd” – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002.  
*Østigaard, Arne Dag: «”En Fjeldbygd” – eit glømt 150-års minne» i ''Dag og Tid'' 7. desember 2002.  
*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]
*Østigaard, Arne Dag: [http://snl.no/.nbl_biografi/Nikolai_Ramm_%C3%98stgaard/utdypning_%E2%80%93_1 Artikkel om Nikolai Ramm Østgaard i Norsk biografisk leksikon]
* {{hbr1-1|pf01058434007202|Michael Østgaard}}.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 76: Linje 77:
{{DEFAULTSORT:Østgaard, Michael}}
{{DEFAULTSORT:Østgaard, Michael}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Os kommune (Hedmark)]]
[[Kategori:Os kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kjøpmenn]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1779]]
[[Kategori:Fødsler i 1779]]