Michael Østgaard: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Teksterstatting – «Kategori:Os kommune (Hedmark)» til «Kategori:Os kommune») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Ostgaard Michael 1841.jpg|Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.}}'''[[Michael Østgaard|Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard]]''' (født [[21. januar]] [[1779]] i [[Dalsbygda]], [[Os kommune i Østerdalen]], død i [[Trondheim]] [[22. august]] [[1852]]) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter. | ||
Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen. | Michael Østgaard var bondesønn fra [[Dalsbygda]], ei lita fjellbygd i nærheten av [[Røros]]. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra [[Maren Magdalene Ramm]]. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I [[Knut Mykland]]s Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Ekteskap og skilsmisse == | == Ekteskap og skilsmisse == | ||
{{ | {{Thumb|MichaelOstgaard.jpg|Michael Østgaard ca. 1810, trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}{{Thumb|MaleneRamm.jpg|Maren Magdalene Ramm ca. 1810. Trolig etter samtidig miniatyrportrett.}}I 1811 hadde Michael Østgaard inngått ekteskap med Maren Magdalene (Malene) Ramm (1787-1874). Hun var datter av løytnant og skoginspektør ved Røros [[Nicolai Hersleb Ramm]] og hustru Anne Endresen. Michael og Malene Østgaard fikk to barn: Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Wilhelmine Marie Østgaard (1814-1905). | ||
Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard forteller derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende: | Ekteskapet varte bare fem-seks år. I Norsk biografisk leksikon (1933) skriver [[Øyvind Anker]] i artikkelen om Nikolai Ramm Østgaard at det var Malene som «fikk skilsmisse». Michael Østgaard forteller derimot at det var han selv som forlangte skilsmisse. Med hans ord medførte skilsmissen følgende: | ||