765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(et par nye kategorier) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Landhandleri== | ==Landhandleri== | ||
I [[1886]] utstedet [[Kirkedepartementet]] skjøte på Midtskog til Hans Andreassen Ellingsrud, f.[[1844]]. Han etablerte landhandleri på stedet i [[1888]] og drev denne virksomhet til [[1903]]. Hans var en driftig mann og i [[1887]] anla han en 10 mål stor hage med frukttrær av mange slag og en mengde bærbusker. Han drev også stort med birøkt. Det ble nok både frukt, bær og honning som kunne selges i landhandleriet. | I [[1886]] utstedet [[Kirkedepartementet]] skjøte på Midtskog til [[Hans Andreassen Ellingsrud]], f.[[1844]]. Han etablerte landhandleri på stedet i [[1888]] og drev denne virksomhet til [[1903]]. Hans var en driftig mann, og i [[1887]] anla han en 10 mål stor hage med frukttrær av mange slag og en mengde bærbusker. Han drev også stort med birøkt. Det ble nok både frukt, bær og honning som kunne selges i landhandleriet. | ||
==Ellingsrud trevare== | ==Ellingsrud trevare== | ||
Sønnen Harald A. Ellingsrud, f. [[1876]], overtok stedet i [[1914]]. Han var utdannet [[Leksikon:hjulmaker|hjulmaker]] og anla verksted i [[Leksikon:bryggerhus|bryggerhuset]] på gården. Der ble det laget hjul, kjerrer og vogner for bøndene i området. Dette var starten på bedriften som senere skulle bli Ellingsrud trevare, en familiebedrift som gikk i arv fra far til sønn over tre generasjoner. | Sønnen [[Harald A. Ellingsrud]], f. [[1876]], overtok stedet i [[1914]]. Han var utdannet [[Leksikon:hjulmaker|hjulmaker]] og anla verksted i [[Leksikon:bryggerhus|bryggerhuset]] på gården. Der ble det laget hjul, kjerrer og vogner for bøndene i området. Dette var starten på bedriften som senere skulle bli Ellingsrud trevare, en familiebedrift som gikk i arv fra far til sønn over tre generasjoner. | ||
Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. | Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. | ||
I [[1937]] overtok Hans A. Ellingsrud, f. [[1906]], bedriften. Han hadde utdanning fra [[Statens Teknologiske Institutt]]. Etter noen år bygget han nytt snekkerverkstedet på tuftene av den gamle låven som ble revet på 1950 – tallet. Han hadde fire ansatte til hjelp med produksjonen. Verkstedet hadde et godt rykte og det leverte trapper bl.a. til villaer i [[Holmenkollåsen]]. | I [[1937]] overtok [[Hans A. Ellingsrud]], f. [[1906]], bedriften. Han hadde utdanning fra [[Statens Teknologiske Institutt]]. Etter noen år bygget han nytt snekkerverkstedet på tuftene av den gamle låven som ble revet på 1950 – tallet. Han hadde fire ansatte til hjelp med produksjonen. Verkstedet hadde et godt rykte, og det leverte trapper bl.a. til villaer i [[Holmenkollåsen]]. | ||
Den siste som drev snekkerverkstedet var Harald A. Ellingsrud f. [[1933]]. Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området, men etter hvert overtok større enheter markedet og det ble vanskelig for mindre bedrifter å få nødvendig ordretilgang. Den siste tiden Ellingsrud trevare var i drift laget de kasser for Lehmkuhl. | Den siste som drev snekkerverkstedet, var [[Harald A. Ellingsrud]], f. [[1933]]. Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området, men etter hvert overtok større enheter markedet, og det ble vanskelig for mindre bedrifter å få nødvendig ordretilgang. Den siste tiden Ellingsrud trevare var i drift, laget de kasser for Lehmkuhl. | ||
Inger Brubak som var datter av Hans forteller at hennes far hadde et godt humør og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt. | Inger Brubak som var datter av Hans, forteller at hennes far hadde et godt humør, og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid, hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken, og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt. | ||
Det var ingen stor velstand på Midtskog, og Ingers mor fortale at det var jordgulv på kjøkkenet da hun kom dit. Alle bærbuskene følte Inger som et ork i oppveksten. Hun syntes all bærplukkingen var kjedelig og lærte seg derfor tidlig å melke. Hun ville heller være i fjøset hos dyra enn å sitte under bærbuskene i hagen. | Det var ingen stor velstand på Midtskog, og Ingers mor fortale at det var jordgulv på kjøkkenet da hun kom dit. Alle bærbuskene følte Inger som et ork i oppveksten. Hun syntes all bærplukkingen var kjedelig og lærte seg derfor tidlig å melke. Hun ville heller være i fjøset hos dyra enn å sitte under bærbuskene i hagen. | ||