765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. | Produksjonen ble etter hvert flyttet til gårdens grisehus og utvidet til å omfatte møbler, dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. | ||
I [[1937]] overtok [[Hans A. Ellingsrud]], f. [[1906]], bedriften. Han hadde utdanning fra [[Statens Teknologiske Institutt]]. | I [[1937]] overtok [[Hans A. Ellingsrud]], f. [[1906]], bedriften. Han hadde utdanning fra [[Statens Teknologiske Institutt]]. I 1954 bygget han nytt snekkerverkstedet på tuftene av den gamle låven som ble revet. Han hadde tre ansatte til hjelp med produksjonen. Verkstedet hadde et godt rykte, og det leverte trapper bl.a. til villaer i [[Holmenkollåsen]]. | ||
Den siste som drev snekkerverkstedet, var [[Harald A. Ellingsrud]], f. [[1933]]. Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området | Den siste som drev snekkerverkstedet, var [[Harald A. Ellingsrud]], f. [[1933]]. Han arbeidet sammen med sin far. Bedriften samarbeidet med andre liknende fabrikker i området. Denne sammenslutning av trevarebedrifter ble kalt "Alltre". Etter hvert overtok større enheter markedet, og det ble vanskelig for mindre bedrifter å få nødvendig ordretilgang. Den siste tiden Ellingsrud trevare var i drift, laget de kasser for Nordiska Filt og Wiere. | ||
Inger Brubak som var datter av Hans, forteller at hennes far hadde et godt humør, og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid, hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken, og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt. | Inger Brubak som var datter av Hans, forteller at hennes far hadde et godt humør, og spøkte ofte med barn som var på besøk. Dersom barn var innom verkstedet på vinterstid, hendte det at vottene kunne være spikret fast når de skulle gå. Hun forteller også at faren var med i hornmusikken, og at de hadde øvelser i gårdens møkkakjeller når den var tømt. | ||