447
redigeringer
m
forsidekategorisert F1
m (→Nordiske vandringer: lenke) |
m (forsidekategorisert F1) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovedrommet i den tidligere [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim]], innviet i 1899. Bilde fra 1920-åra.|ukjent.}} | {{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovedrommet i den tidligere [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim]], innviet i 1899. Bilde fra 1920-åra.|ukjent.}} | ||
{{thumb|Gudebilde, Norsk Hindu Kultursenter (2).JPG|Interiør i Norsk Hindu Kultursenters tempel på Ammerud i Oslo.|Ida Tolgensbakk 2009}} | {{thumb|Gudebilde, Norsk Hindu Kultursenter (2).JPG|Interiør i Norsk Hindu Kultursenters tempel på Ammerud i Oslo.|Ida Tolgensbakk 2009}} | ||
{{thumb|Minaret, Islamic Cultural Centre, Oslo.jpg|Minaret, Islamic Cultural Centre, Oslo.|Sehzad Jamil 2009}} | <onlyinclude>{{thumb|Minaret, Islamic Cultural Centre, Oslo.jpg|Minaret, Islamic Cultural Centre, Oslo.|Sehzad Jamil 2009}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Skovveien frukt og gront.JPG|Skovveien frukt og grønt.|Ida Tolgensbakk 2009}} | {{thumb|Skovveien frukt og gront.JPG|Skovveien frukt og grønt.|Ida Tolgensbakk 2009}} | ||
{{thumb|9433 Asian Cloth House (Toyengt. 13).jpg|Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.|Olve Utne, 2009.}} | {{thumb|9433 Asian Cloth House (Toyengt. 13).jpg|Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.|Olve Utne, 2009.}} | ||
Ordet '''[[migrasjon]]''' kommer av det [[latin]]ske ''migratio'', som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både [[emigrasjon]] (altså utvandring) og [[immigrasjon]] (innvandring)<ref>Begrepet migrant har mange fordeler framfor f eks innvandrer da det bedre ivaretar at vedkommende både har utvandret og innvandret: ”The two are indissociable aspects of a single reality, and one cannot be explained without reference to the other” (Sayad 2007:1).</ref>. I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd [[Jens Holmboe]] i 1788. | <onlyinclude>Ordet '''[[migrasjon]]''' kommer av det [[latin]]ske ''migratio'', som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både [[emigrasjon]] (altså utvandring) og [[immigrasjon]] (innvandring</onlyinclude>)<ref>Begrepet migrant har mange fordeler framfor f eks innvandrer da det bedre ivaretar at vedkommende både har utvandret og innvandret: ”The two are indissociable aspects of a single reality, and one cannot be explained without reference to the other” (Sayad 2007:1).</ref>. I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd [[Jens Holmboe]] i 1788. | ||
Mennesker har alltid flyttet på seg, av ulike grunner: klimatiske, demografiske, sosiale og økonomiske grunner så vel som eventyrlyst. Det gir likevel lite mening å bruke begrepet migrasjon før de første mer solide statsdannelsene tok form. Som [[Knut Kjeldstadli]] skriver: "Det må finnes en tilstedeværende befolkning som andre vandret inn i, og det må finnes en makt, en form for stat som gjorde krav på et territorium med grenser til omverdenen<ref>Kjeldstadli 2003, bind 1, side 9</ref>". Med denne begrunnelsen starter Kjeldstadli og hans medforfattere trebindsverket ''[[Norsk innvandringshistorie]]'' rundt år 900. | Mennesker har alltid flyttet på seg, av ulike grunner: klimatiske, demografiske, sosiale og økonomiske grunner så vel som eventyrlyst. Det gir likevel lite mening å bruke begrepet migrasjon før de første mer solide statsdannelsene tok form. Som [[Knut Kjeldstadli]] skriver: "Det må finnes en tilstedeværende befolkning som andre vandret inn i, og det må finnes en makt, en form for stat som gjorde krav på et territorium med grenser til omverdenen<ref>Kjeldstadli 2003, bind 1, side 9</ref>". Med denne begrunnelsen starter Kjeldstadli og hans medforfattere trebindsverket ''[[Norsk innvandringshistorie]]'' rundt år 900. | ||
Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i [[vikingtiden]], ekspertmigrasjon i [[middelalderen]], [[embetsmann]]sstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som [[Forside:samer|samer]] og [[rom]]folks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet. | <onlyinclude>Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i [[vikingtiden]], ekspertmigrasjon i [[middelalderen]], [[embetsmann]]sstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som [[Forside:samer|samer]] og [[rom]]folks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet.</onlyinclude> | ||
Man kan til tider ha inntrykk av at det dreier seg om så ulike fenomener at det gir lite mening å omtale dem under ett. Likevel finnes det likhetstrekk på det man kanskje kan kalle det menneskelige plan. Å bryte opp og å starte på nytt gir visse erfaringer som kan ha formet både menneskene som migrerte og de samfunn de kom fra og kom til. | Man kan til tider ha inntrykk av at det dreier seg om så ulike fenomener at det gir lite mening å omtale dem under ett. Likevel finnes det likhetstrekk på det man kanskje kan kalle det menneskelige plan. Å bryte opp og å starte på nytt gir visse erfaringer som kan ha formet både menneskene som migrerte og de samfunn de kom fra og kom til. | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
{{F1}} | |||