Migrasjon: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Kjerkgata sett nedenfra 1869 Foto Elen Schomragh.jpg|Kjerkgata på Røros.|Elen Schomragh 1869}}

<onlyinclude>Ordet '''[[migrasjon]]''' kommer av det [[latin]]ske ''migratio'', som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både [[emigrasjon]] (altså utvandring) og [[immigrasjon]] (innvandring) </onlyinclude><ref>Begrepet migrant har mange fordeler framfor f eks innvandrer da det bedre ivaretar at vedkommende både har utvandret og innvandret: ”The two are indissociable aspects of a single reality, and one cannot be explained without reference to the other” (Sayad 2007:1).</ref>. I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd [[Jens Holmboe]] i 1788.   

I følge Statistisk sentralbyrå bodde det ved inngangen til 2009 422&nbsp;600 innvandrere fra 214 forskjellige land i Norge<ref>Statistisk sentrabyrå 2009</ref>. En stor andel bor i [[Oslo]] og i de andre større byene, men det bor innvandrere i alle landets kommuner. Innvandrere er altså en del av hele landets lokalhistorie.

Historisk har migrasjon hatt svært ulik påvirkning på de forskjellige delene av landet. Ikke alle fylker ble like berørt av [[utvandringen til Amerika]]. Bergverkskommunene og de store havnene har hatt sin helt spesielle innvandringshistorie. I nord kom (og kommer fremdeles) finner og russere, og historikere i Nord-Norge har da også i særlig grad klart å inkorporere denne dimensjonen i sine undersøkelser og tekster.

*[[Sveisere]] (egentlig Sveitsere) satte i gang moderne meieridrift i Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

*Russiske og Østeuropeiske jøder etter [[1880-årene]].

Mange innvandrere har kommet helt uavhengig av disse og liknende bølger. Et eksempel er [[Swami Sri Ananda Acharya]], som var født i Vest-India i [[1881]] men som som en del av en åndelig forelesningsreise kom til Norge og bosatte seg nær [[Alvdal]], der han ble til sin død i [[1945]]. Hans liv og migrasjonshistorie kan virke unik, men er det kan hende ikke likevel.

Innvandrerbefolkningen i Norge i dag har sin opprinnelse i 214 forskjellige land og selvstyrte regioner<ref>[http://www.ssb.no/innvandring/| Statistisk sentrabyrå:Innvandring]</ref>. Hvis man regner med innvandreres barn , altså mennesker som er født i Norge av innvandrede foreldre, utgjør de til sammen 10, 6 prosent av befolkningen. De største gruppene kommer fra Polen (en forholdsvis ny gruppe), Sverige (et land vi alltid har fått mange innvandrere fra), Tyskland og Irak. Omkring 27 prosent har kommet på grunnlag av flukt. Etter annen verdenskrig kan man tydelig se hvordan verdenssituasjonen mht trygghet og økonomi direkte påvirker innvandringen til Norge:

*Jugoslaver.

*Afghanere<ref>Les for eksempel [http://www.mangfoldigeminner.no/Members/Liv/fra-afghanistan-til-vesteralen| denne] historien på Mangfoldige minner.</ref>.

*Somaliere etter borgerkrigen som begynte i [[1991]].

Den opprinnelig ønskete arbeidsinnvandringen fra land som Pakistan og India i [[1970-årene]] ble forsøkt stanset ved innvandringsstoppen i 1975, blant annet på grunn av økende arbeidsledighet og boligproblemer. I stedet fikk vi en god del familiegjenforening fra disse landene. Hvis man regner med barn av innvandrere, blir norskpakistanere den 2. største innvandrergruppen i Norge i 2009 (etterfulgt av svensker, irakere og somaliere).

[[Kategori:Migrasjon]]