Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 832
redigeringer
m
Lenker og pirk.
m (Retter lenke.) |
m (Lenker og pirk.) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|9433 Asian Cloth House (Toyengt. 13).jpg|Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.|Olve Utne, 2009.}} | {{thumb|9433 Asian Cloth House (Toyengt. 13).jpg|Tekstilbutikken «Asian Cloth House» i Tøyengata 13 i Oslo.|Olve Utne, 2009.}} | ||
Ordet '''[[migrasjon]]''' kommer av det [[latin]]ske ''migratio'', som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både [[emigrasjon]] (altså utvandring) og [[immigrasjon]] (innvandring)<ref>Begrepet migrant har mange fordeler framfor f eks innvandrer da det bedre ivaretar at vedkommende både har utvandret og innvandret: ”The two are indissociable aspects of a single reality, and one cannot be explained without reference to the other” (Sayad 2007:1).</ref>. I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd Jens Holmboe i 1788. | Ordet '''[[migrasjon]]''' kommer av det [[latin]]ske ''migratio'', som betyr ‘flytting’ eller ‘vandring’. På norsk betyr ordet vanligvis ‘flytting over landegrenser’ og er et ord som dekker både [[emigrasjon]] (altså utvandring) og [[immigrasjon]] (innvandring)<ref>Begrepet migrant har mange fordeler framfor f eks innvandrer da det bedre ivaretar at vedkommende både har utvandret og innvandret: ”The two are indissociable aspects of a single reality, and one cannot be explained without reference to the other” (Sayad 2007:1).</ref>. I enkelte sammenhenger kan det gi mening å bruke ordet migrasjon også når man snakker om forflytninger innad i Norge. Det kan for eksempel gjelde gruppene med østerdøler, trøndere og gudbrandsdøler som flyttet til Målselv på initiativ av fogd [[Jens Holmboe]] i 1788. | ||
Mennesker har alltid flyttet på seg, av ulike grunner: klimatiske, demografiske, sosiale og økonomiske grunner så vel som eventyrlyst. Det gir likevel lite mening å bruke begrepet migrasjon før de første mer solide statsdannelsene tok form. Som Knut Kjeldstadli skriver | Mennesker har alltid flyttet på seg, av ulike grunner: klimatiske, demografiske, sosiale og økonomiske grunner så vel som eventyrlyst. Det gir likevel lite mening å bruke begrepet migrasjon før de første mer solide statsdannelsene tok form. Som [[Knut Kjeldstadli]] skriver: "Det må finnes en tilstedeværende befolkning som andre vandret inn i, og det må finnes en makt, en form for stat som gjorde krav på et territorium med grenser til omverdenen<ref>Kjeldstadli 2003, bind 1, side 9</ref>". Med denne begrunnelsen starter Kjeldstadli og hans medforfattere trebindsverket ''[[Norsk innvandringshistorie]]'' rundt år 900. | ||
Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i [[vikingtiden]], ekspertmigrasjon i [[middelalderen]], | Migrasjon i Norge har dreid seg om høyst ulike fenomener. Kolonisering av fremmede territorier i [[vikingtiden]], ekspertmigrasjon i [[middelalderen]], [[embetsmann]]sstatens elitemigrasjon, arbeidsinnvandring i den moderne industrialiserte periode - og flukt i dag. Nomadisk befolkning som [[Forside:samer|samer]] og [[rom]]folks flytting over landegrenser - innad i Norden eller tvers over Europa, må kanskje også i enkelte tilfeller inngå i begrepet. | ||
Man kan til tider ha inntrykk av at det dreier seg om så ulike fenomener at det gir lite mening å omtale dem under ett. Likevel finnes det likhetstrekk på det man kanskje kan kalle det menneskelige plan. Å bryte opp og å starte på nytt gir visse erfaringer som kan ha formet både menneskene som migrerte og de samfunn de kom fra og kom til. | Man kan til tider ha inntrykk av at det dreier seg om så ulike fenomener at det gir lite mening å omtale dem under ett. Likevel finnes det likhetstrekk på det man kanskje kan kalle det menneskelige plan. Å bryte opp og å starte på nytt gir visse erfaringer som kan ha formet både menneskene som migrerte og de samfunn de kom fra og kom til. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Det kan hevdes med en viss rett at lokalhistorisk forskning og litteratur ikke i særlig stor grad har maktet å få med seg migrasjonens påvirkning på Norge og på de enkelte lokalsamfunn. Dette gjelder kanskje i særlig grad det man kan kalle den nyere innvandringen<ref>Alsvik 2008:1</ref>, mennesker som har kommet til landet i etterkrigstiden, gjerne fra fjernere strøk. | Det kan hevdes med en viss rett at lokalhistorisk forskning og litteratur ikke i særlig stor grad har maktet å få med seg migrasjonens påvirkning på Norge og på de enkelte lokalsamfunn. Dette gjelder kanskje i særlig grad det man kan kalle den nyere innvandringen<ref>Alsvik 2008:1</ref>, mennesker som har kommet til landet i etterkrigstiden, gjerne fra fjernere strøk. | ||
I følge Statistisk sentralbyrå bodde det ved inngangen til 2009 422 600 innvandrere fra 214 forskjellige land i Norge<ref>Statistisk sentrabyrå 2009</ref>. En stor andel bor i Oslo og i de andre større byene, men det bor innvandrere i alle landets kommuner. Innvandrere er altså en del av hele landets lokalhistorie. | I følge Statistisk sentralbyrå bodde det ved inngangen til 2009 422 600 innvandrere fra 214 forskjellige land i Norge<ref>Statistisk sentrabyrå 2009</ref>. En stor andel bor i [[Oslo]] og i de andre større byene, men det bor innvandrere i alle landets kommuner. Innvandrere er altså en del av hele landets lokalhistorie. | ||
Historisk har migrasjon hatt svært ulik påvirkning på de forskjellige delene av landet. Ikke alle fylker ble like berørt av [[utvandringen til Amerika]]. Bergverkskommunene og de store havnene har hatt sin helt spesielle innvandringshistorie. I nord kom (og kommer fremdeles) finner og russere, og historikere i Nord-Norge har da også i særlig grad klart å inkorporere denne dimensjonen i sine undersøkelser og tekster. | Historisk har migrasjon hatt svært ulik påvirkning på de forskjellige delene av landet. Ikke alle fylker ble like berørt av [[utvandringen til Amerika]]. Bergverkskommunene og de store havnene har hatt sin helt spesielle innvandringshistorie. I nord kom (og kommer fremdeles) finner og russere, og historikere i Nord-Norge har da også i særlig grad klart å inkorporere denne dimensjonen i sine undersøkelser og tekster. | ||
== Utvandrere fra Norge == | == Utvandrere fra Norge == | ||
* | *[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter. | ||
*Utvandring til Holland i perioden 1600-1800 | *Utvandring til Holland i perioden 1600-1800 | ||
*[[Utvandringen til Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen "Restauration" la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>. | *[[Utvandringen til Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen "Restauration" la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
I nødstider har til dels store grupper kunnet flytte til andre nordiske land for å bedre sine kår: for eksempel var Norge rundt forrige århundreskifte et "Lille Amerika" for svensker som ikke hadde råd til (eller ønske om) å komme seg enda lenger vest. Tilsvarende kom en del færinger til Norge for jobb eller utdanning etter "kreppan" i 1992<ref>Det færøyske banksystemet gikk praktisk talt konkurs. Omkring 10 % av en befolkning på 45 000 emigrerte.</ref>. | I nødstider har til dels store grupper kunnet flytte til andre nordiske land for å bedre sine kår: for eksempel var Norge rundt forrige århundreskifte et "Lille Amerika" for svensker som ikke hadde råd til (eller ønske om) å komme seg enda lenger vest. Tilsvarende kom en del færinger til Norge for jobb eller utdanning etter "kreppan" i 1992<ref>Det færøyske banksystemet gikk praktisk talt konkurs. Omkring 10 % av en befolkning på 45 000 emigrerte.</ref>. | ||
Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til Sverige, andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge Jan Eivind Myhre var det på [[Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. | Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til [[Sverige]], andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge [[Jan Eivind Myhre]] var det på [[Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. | ||
I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svenskene gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. Det kan tyde på at svenskene oftere er sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de såkalte "[[partysvenske|partysvenskene]]". De er gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og forsøker å legge seg opp penger før de returnerer til hjemstedet sitt og stifter familie. | I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svenskene gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. Det kan tyde på at svenskene oftere er sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de såkalte "[[partysvenske|partysvenskene]]". De er gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og forsøker å legge seg opp penger før de returnerer til hjemstedet sitt og stifter familie. | ||