Mingevannet: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  7. aug. 2016
m
m (puss)
Linje 12: Linje 12:


== Vinterveien ==
== Vinterveien ==
Før Trøsken bru ble bygd har trolig beboerne langs vannet fra eldgammel tid av brukt isen som vintervei. Det sies at Trøsken som regel var tørr om vinteren, som en demning, ble ikke isen svekket av strøm i noen av vannene. Ansvaret for å merke trygg rute med grankvister falt på bøndene som hadde hver sine roder langs vannet. Hvis de hadde feilmerket så reisende kom ut på usikker is ventet straff. Reidar Stang forteller i ''[[Tuneruner]]''s vårnummer i 2006 at «et av de farligste stedene var isen over Nora rett ned for [[Åleskjær (Skiptvet gnr 16/4 og 5)|Åleskjær]], på grensa mellom Tune og Skiptvet. Her kunne isen plutselig gå opp, og hvis kjørekaren ikke var nøye nok med å se etter merke-kvistene i mørket, havnet hestefølget i vannet. Beboerne på land hjalp folk på trygg grunn, men hestene var som regel dømt til å drukne.»
Før Trøsken bru ble bygd har trolig beboerne langs vannet fra eldgammel tid av brukt isen som vintervei. Det sies at Trøsken som regel var tørr om vinteren, som en demning, ble ikke isen svekket av strøm i noen av vannene. Ansvaret for å merke trygg rute med grankvister falt på bøndene som hadde hver sine roder langs vannet. Hvis de hadde feilmerket så reisende kom ut på usikker is ventet straff. Reidar Stang forteller i ''[[Tuneruner]]s'' vårnummer i 2006 at «et av de farligste stedene var isen over Nora rett ned for [[Åleskjær (Skiptvet gnr 16/4 og 5)|Åleskjær]], på grensa mellom Tune og Skiptvet. Her kunne isen plutselig gå opp, og hvis kjørekaren ikke var nøye nok med å se etter merke-kvistene i mørket, havnet hestefølget i vannet. Beboerne på land hjalp folk på trygg grunn, men hestene var som regel dømt til å drukne.»


Vinterveien fulgte Mingevannet sydover til den delte seg rett ved Hassellia, med en snarvei over Tunøya til nordenden av [[Tunevannet]]. Veien fulgte Utnedalen ned til [[Øtne (Sarpsborg gnr 2054/1)|Øtne]] og [[Sjøren (Sarpsborg gnr 2060/15)|Sjøren]] etter at en kom seg i land ved [[Krumsdalen (Sarpsborg gnr 2054/3)|Krumsdalen]]. Veien fra Mingevannet og opp til Krumsdalen var bratt og hard, så denne veien ble vel kanskje helst brukt når folk reiste nordover.
Vinterveien fulgte Mingevannet sydover til den delte seg rett ved Hassellia, med en snarvei over Tunøya til nordenden av [[Tunevannet]]. Veien fulgte Utnedalen ned til [[Øtne (Sarpsborg gnr 2054/1)|Øtne]] og [[Sjøren (Sarpsborg gnr 2060/15)|Sjøren]] etter at en kom seg i land ved [[Krumsdalen (Sarpsborg gnr 2054/3)|Krumsdalen]]. Veien fra Mingevannet og opp til Krumsdalen var bratt og hard, så denne veien ble vel kanskje helst brukt når folk reiste nordover.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer