Skribenter
18 597
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Misjonskirken Grimstad]] ble stiftet i 1939. Menigheten er knyttet til [[Misjonskirken Norge]], tidligere '''Det norske misjonsforbund'''/'''Misjonsforbundet'''. | [[Misjonskirken Grimstad]] ble stiftet i 1939. Menigheten er knyttet til [[Misjonskirken Norge]], tidligere '''Det norske misjonsforbund'''/'''Misjonsforbundet'''. | ||
Virksomheten har brukt ulike navn; Teltmisjonen, Misjonsforsamlingen, Misjonsmenigheten og misjonskirken. | |||
==Tidligere kontakt med misjonsforbundsbevegelsen== | |||
=== 1883: Fredrik Franson i Grimstad eller på Fevik? === | |||
1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Gustav Adolph Lammers|Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var der var lite å hente om Grimstad på 1800-tallet. Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883: | |||
"''I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken.''" | |||
I forbindelse med arbeid med historien om [[Fevik kirke]] (tidligere Bedehuset Betel / Fevik bedehus) har vi kommet noe videre i dette spørsmålet. Mye taler for at Fredrik Franson besøkte Fevik. Med hjelp fra [[Martin Jacobsen]] ([[Ansgarskolen]]) har vi fått tilgang til [[Morgenrøden]], Fransons meldingsblad. Og mens de nedslående konklusjoner om Grimstad er hentet fra utgaven av 15/4/1883 gir utgaven av 1/7 s.å. atskillig mer å glede seg over. | |||
En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[Olaus Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket". | |||
Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag | |||
<blockquote>"…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste. | |||
Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste. | |||
I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."</blockquote> | |||
Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Samuelsens begrepsbruk er noe upresis. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt vi forstår var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen. | |||
=== Utklipp og minner === | |||
<gallery> | |||
Fil:19360204 GAT Mangs i Arendal.jpg|1936: Drosjeeier Kristen Jamvold tilbyr skyss til møter i Arendal med vekkelsespredikanten [[Frank Mangs]].<br>(Grimstad adressetidende 4/2 1936) | |||
</gallery> | |||
==1939-1979: Omtale ved 40-årsjubileet == | ==1939-1979: Omtale ved 40-årsjubileet <ref>Fra "Misjonskirken i Grimstad 40 år. 1939-1979"</ref>== | ||
22. september kan Grimstad evangeliske misjonsmenighet se tilbake på 40 års virksomhet i byen vår. Menigheten ble stiftet som et resultat av en større vekkelse som gikk over Grimstad og omegn i 1939. Denne vekkelsen ble bedt fram av en gruppe menn, som jevnlig samlet seg til bønn i hjemmene. Gruppen kom i kontakt med Misjonsforsamlingen i Arendal og formannen i Søndre distrikt av Det Norske Misjonsforbund, Kr. Norli. Dette resulterte i teltmøter på Skaregrømsjordet ved predikanten Hans Stie og Olav Tørdal. Senere kom også Johs. Ødegård til. Mange mennesker kom i syndenød og overga seg til Gud i teltet. På ettersommeren kom pastor Michael B. Waade til teltet og tilstrømningen fra byen og omegnen ble større enn noen gang før. En mengde mennesker overga seg til Gud og kom til troen på Jesus Kristus. Hvor mange som kom med vet ingen, men en omfattende vekkelse var det. | <blockquote> | ||
"22. september kan Grimstad evangeliske misjonsmenighet se tilbake på 40 års virksomhet i byen vår. Menigheten ble stiftet som et resultat av en større vekkelse som gikk over Grimstad og omegn i 1939. Denne vekkelsen ble bedt fram av en gruppe menn, som jevnlig samlet seg til bønn i hjemmene. Gruppen kom i kontakt med Misjonsforsamlingen i Arendal og formannen i Søndre distrikt av Det Norske Misjonsforbund, Kr. Norli. Dette resulterte i teltmøter på Skaregrømsjordet ved predikanten Hans Stie og Olav Tørdal. Senere kom også Johs. Ødegård til. Mange mennesker kom i syndenød og overga seg til Gud i teltet. På ettersommeren kom pastor Michael B. Waade til teltet og tilstrømningen fra byen og omegnen ble større enn noen gang før. En mengde mennesker overga seg til Gud og kom til troen på Jesus Kristus. Hvor mange som kom med vet ingen, men en omfattende vekkelse var det. | |||
På et rådslagningsmøte 18. sept. 1939 hos baker Johs. Johansen på Bieodden foreslo pastor Waade at man skulle danne en misjonsmenighet. Dette for å ta vare på de mange nyomvendte og for å gi et åndelig hjem til troende som ikke hadde funnet seg hjemme andre steder. En ville gjennom den nye menigheten styrke enhetsbestrebelsene blant Guds folk heter det. | På et rådslagningsmøte 18. sept. 1939 hos baker Johs. Johansen på Bieodden foreslo pastor Waade at man skulle danne en misjonsmenighet. Dette for å ta vare på de mange nyomvendte og for å gi et åndelig hjem til troende som ikke hadde funnet seg hjemme andre steder. En ville gjennom den nye menigheten styrke enhetsbestrebelsene blant Guds folk heter det. | ||
| Linje 18: | Linje 43: | ||
Nå var barne- og ungdomsarbeide intet nytt i menigheten. Det ble tidlig satt i gang av menighetens medlemmer. Søndagsskolen har hele tiden arbeidet bra, men juniorarbeidet har gått i bølgedaler. I dag har menigheten 143 medlemmer og arbeidet mer omfattende enn noen gang før. Fire sangkor er i gang: Misjonskoret, Ungdomsmusikken og barnegospelkorene Ung glede og Minisang. En stor og aktiv speidergruppe med jente-, guttespeidere, ulvunger og småpikespeidere. Tenåringene samles i junioren og søndagsskolen driver med meget god tilslutning. Kvinnemisjonen arbeider uttrettelig for misjonen. Dessuten har ungdommen sine samlinger på onsdag og lørdag. Det er også er | Nå var barne- og ungdomsarbeide intet nytt i menigheten. Det ble tidlig satt i gang av menighetens medlemmer. Søndagsskolen har hele tiden arbeidet bra, men juniorarbeidet har gått i bølgedaler. I dag har menigheten 143 medlemmer og arbeidet mer omfattende enn noen gang før. Fire sangkor er i gang: Misjonskoret, Ungdomsmusikken og barnegospelkorene Ung glede og Minisang. En stor og aktiv speidergruppe med jente-, guttespeidere, ulvunger og småpikespeidere. Tenåringene samles i junioren og søndagsskolen driver med meget god tilslutning. Kvinnemisjonen arbeider uttrettelig for misjonen. Dessuten har ungdommen sine samlinger på onsdag og lørdag. Det er også er | ||
merkbart ungdommelig innslag av ungdom i menighetens offentlige møter. | merkbart ungdommelig innslag av ungdom i menighetens offentlige møter. | ||
Når vi ser tilbake på årene som er gått, kjenner vi trang til å si: Gud er trofast. Han som har hjulpet menigheten til denne dag vil føre sin sak videre. Vi vil se framover mot nye mål. Menighetens motto: Guds barns enhet og synderes frelse, er fortsatt vår visjon. Vår bønn er at Jesus Kristus, menighetens Herre, fortsatt må få virke i og gjennom menigheten til frelse og hjelp for mennesker i Grimstad og omegn." | |||
</blockquote> | |||
== Forhistorie == | == Forhistorie == | ||
| Linje 23: | Linje 51: | ||
== 1939: Vekkelsesmøter og menighetsdannelse == | == 1939: Vekkelsesmøter og menighetsdannelse == | ||
=== 1939: Minner og utklipp === | |||
<gallery> | |||
Fil:19390701 GAT Misjonsteltet.jpg|1939: Annonse 1. juli som varsler oppstart i '''Misjonsteltet''' i Skaregrømsveien søndag 2. jul. [[Hans Sti]] og [[Olav Tørdal]] er talere.<br>(Grimstad adressetidende 1/7 1939) | |||
</gallery> | |||
== Eget hus i Skaregrømsveien == | == Eget hus i Skaregrømsveien == | ||
Adressas journalist refererer fra "Grimstad på kryss og tvers": "Ved Skaregrømsveien på Marthinius Madsens eiendom bygger Grimstad Misjonsforsamling hus og det er alt under tak. Det blir tilsynelatende et prektig møtelokale. Også denne menighet har stor tilslutning." <ref>GAT 6/9/1941</ref> | |||
== Krigsår og vanskeligheter == | == Krigsår og vanskeligheter == | ||
== Liv og vekst i Skaregrømsveien == | == Liv og vekst i Skaregrømsveien == | ||
Mot slutten av 1980-tallet var arbeidet vokst og menighetslokalet i Skaregrømsveien var for lite. I 1989 uttrykker Bodil Hjembo det slik: "Vi kan gjøre oss nytte av bygningen (Garveriet) slik den står i dag. Den egner seg godt til vårt omfattende arbeid. Misjonskirken har i en årrekke vært på jakt etter større lokaler. Kirkebygget i Skaregrømsveien er forlengst blitt for lite til menighetens omfattende virksomhet. Misjonskirken har 195 medlemmer, men driver i tillegg et stort barne- og ungdomsarbeid. Nærmere 600 barn er med i aktivitetene i menighetens regi hver uke. Denne virksomheten må i dag spres på forskjellige steder."<ref>GAT 20/6/1989</ref> | |||
== Menighetsvekst i Garveriet == | == Menighetsvekst i Garveriet == | ||
Misjonskirken i Skaregrømsveien var blitt for liten. I 1989 kjøpte menigheten det gamle garveriet i Storgaten. Gjennom stor innsats ble dette forvandlet til et kirkebygg. | |||
== Nye muligheter i Grooseveien == | == Nye muligheter i Grooseveien == | ||
Misjonskirken i Grimstad kjøpte så, sammen med flere andre kristne menigheter, Høyskolebygget (AID/SØTS) i Grooseveien. | |||
{{Mal:Kirker og bedehus i Grimstadområdet}} | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
{{bm}} | |||