Mjøndalen Cellulosefabrik

Mjøndalen Cellulosefabrik startet opp så tidlig som i 1895. Trelasthandler Erik Bache (1853-1940) var eier av garden Øvre Rygg som lå rett ved Drammenselva og Osbekken på Nedre Eiker. Dette var en ideel tomt for industriutvikling. Ved siden av lå Mjøndalen Portland Cementfabrik og Kalkovn og Mjøndalen Dampsag. Fabrikken ble tidlig omdannet til et aksjeselskap, men Erik Bache forble leder for bedriften til 1919 da han overlot styringen til sin sønn Thorleif Bache (1880-1964). Thorleif hadde i ung alder vært forretningsmann i Argentina. Han satt som disponent fram til 1957 da hans sønn John Erik Bache (1918-2004) overtok. Rundt århundreskiftet lå produksjonen av sulfittcellulose på rundt 4 000 tonn, som økte til 14 000 tonn i 1906 og til 18 000 tonn i 1914. Fabrikken skapte tidlig store miljøproblemer i sitt nærområde med utslipp av avfallslut og svovelsyre i Osbekken og i Miletjern og fikk en dom for dette i 1914-15. Etter 1. verdenskrig fulgte mange vanskelig år, og en rekke aktører hadde penger til gode, men måtte nøye seg med preferanseaksjer, som skulle innløses til pari kurs etter 10 år. Selv dette ble vanskelig, men ledelsen investerte i 1920-årene i et nytt kraftverk som gav mindre kostnader enn tradisjonell dampkraft. Nå hadde bedriften i alt 8 kokere, og i 1929 ble det bygget et nytt blekeri. Kreditorene gav heller ikke opp, og i 1936 kjøpte en investorgruppe fra Oslo opp hele bedriften. Det var lenge rundt 200 ansatte, men i 1930-årene ble dette redusert til rundt 160. I 1940 skjedde det en klorgasseksplosjon ved fabrikken, og 2 ansatte ble drept mens 80 personer måtte behandles ved Drammen sykehus.