Mjeldalen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Dalen ligg aust-vestvendt og er ramma inn av høgdedrag mot aust, mot nord og mot sør.  Frå Ambogen har ein panoramautsyn heilt ned til Mjeldavatnet, med Haus kyrkje og kyrkjespiret ruvande mellom Mjeldavatnet og Sørfjorden. Over fjorden kan ein sjå bygda Ytre Arna. I horisonten ser ein Varegga og byfjella i Bergen. Sjøen var den gamle ferdselsåra, og her har det truleg vore kyrkje sidan midten av 1100 -talet. Kirkia á Hausi heitte det på gamalnorsk, og det første kyrkjebygget var vigd til St.Nicolaus.  Det uvanlege er at litt oppe i dalen, ved øvre enden av Mjeldavatnet, var det endå ei kyrkje – Kirkia á Mialða.  Denne er riven forlengst, men enno er gravplassen der.
Dalen ligg aust-vestvendt og er ramma inn av høgdedrag mot aust, mot nord og mot sør.  Frå Ambogen har ein panoramautsyn heilt ned til Mjeldavatnet, med Haus kyrkje og kyrkjespiret ruvande mellom Mjeldavatnet og Sørfjorden. Over fjorden kan ein sjå bygda Ytre Arna. I horisonten ser ein Varegga og byfjella i Bergen. Sjøen var den gamle ferdselsåra, og her har det truleg vore kyrkje sidan midten av 1100 -talet. Kirkia á Hausi heitte det på gamalnorsk, og det første kyrkjebygget var vigd til St.Nicolaus.  Det uvanlege er at litt oppe i dalen, ved øvre enden av Mjeldavatnet, var det endå ei kyrkje – Kirkia á Mialða.  Denne er riven forlengst, men enno er gravplassen der.


Øverst i dalen mot aust, ligg Kolabakken (på begge sider av RV 566).  Namnet skriv seg frå den tida det vart vunne ut kol her.  Knut Ivarsson Øvremjelde fortel at det under dyrkingsarbeid vart funne store mengder kolrestar, ein pilspiss, ei steinøks og ei steinhelle med innhogne renner som truleg skulle samla opp tjøre. Over Kolabakken mot aust og søraust ruver Hoklane, med utsyn heilt til havet.  I Hoklane budde “julreia” fortalde bestemor mi, Margit Mjelde.  På sørsida av dalen ser vi først Blommaskaret, og vidare nedover kjem Veggliåsen, Tirsåsen, Sæteråsen, Hovåsen og Lyngåsen, med Kyrkjerinden og Åsheimfjellet lengst mot sørvest.  På nordsida av dalen ligg øvst Vinåshaugane og Nordalen, deretter kjem Sjonhaugen, Gafskaret, Blekktødna, Martødna med vindpilen, og Stemmesegga. Ytterst i synsranda skimtar ein fjellgarden Hausberg. Stemmesegga ligg 572 m over havet, og derfrå kan ein sjå milevis til alle kantar. Her kunne ein høyra kyrkjeklokkene frå meir enn sju kyrkjesokn, fortalde bestemor (??).  I dei bratte liene rett under Stemmesegga ser ein enno grunnmurane etter fjellgarden Kaustølen.
Øverst i dalen mot aust, ligg Kolabakken (på begge sider av RV 566).  Namnet skriv seg frå den tida det vart vunne ut kol her.  Knut Ivarsson Øvremjelde fortel at det under dyrkingsarbeid vart funne store mengder kolrestar, ein pilspiss, ei steinøks og ei steinhelle med innhogne renner som truleg skulle samla opp tjøre. Over Kolabakken mot aust og søraust ruver Hoklane, med utsyn heilt til havet.  I Hoklane budde “julreia” fortalde bestemor mi.  På sørsida av dalen ser vi først Blommaskaret, og vidare nedover kjem Veggliåsen, Tirsåsen, Sæteråsen, Hovåsen og Lyngåsen, med Kyrkjerinden og Åsheimfjellet lengst mot sørvest.  På nordsida av dalen ligg øvst Vinåshaugane og Nordalen, deretter kjem Sjonhaugen, Gafskaret, Blekktødna, Martødna med vindpilen, og Stemmesegga. Ytterst i synsranda skimtar ein fjellgarden Hausberg. Stemmesegga ligg 572 m over havet, og derfrå kan ein sjå milevis til alle kantar. Her kunne ein høyra kyrkjeklokkene frå meir enn sju kyrkjesokn, fortalde bestemor (??).  I dei bratte liene rett under Stemmesegga ser ein enno grunnmurane etter fjellgarden Kaustølen.


=== Gamle ferdselsvegar ===
=== Gamle ferdselsvegar ===