Moelven Brug: Forskjell mellom sideversjoner

Arbeiderne ved Moelven Brug organiserte seg og dannet fagforening 15. desember 1913. Den 17. januar 1914 meldte foreningen seg inn i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Ole Egeberg ble første formann. Lønns- og arbeidsvilkårene ved bedriften ble ikke oppfattet som gode av arbeiderne ved bruket. Det sto strid om arbeidstidens lengde og om lønnsforholdene for fagarbeidere og hjelpearbeidere. Da krigskonjunkturene og dyrtiden satte inn omkring 1915, ble det framsatt krav om lønnsforhandlinger. Forhandlingene ble brutt på spørsmålet om minstelønnstariff. Det gikk mot streik, men streiken ble avverget etter hjelp fra forbundet sentralt, som maktet å få på plass en muntlig avtale om reduksjon i arbeidstidens lengde til 10 timer, som Stortinget også innført vede lov i 1915. En voldgiftsdom året etter fastsatte også minstelønn for jern- og metallarbeiderne. Og en ny lov i 1919 innførte 8-timers arbeidsdag for arbeidere i industriell virksomhet. Fram til sommeren 1920 var forholdene mellom arbeidere og arbeidsgivere ved bedriften preget av ro og stabilitet. Da fallet i pris og etterspørsel satte inn etter krigen, ble imidlertid situasjonen endret. Vinteren 1921 sa bedriften opp tariffavtalen. Det ble forhandlinger mellom partene, men de førte ikke fram: Arbeiderne ved bruket tilbød 5 prosent lønnsreduksjon. Bedriftsledelsen krevde 20 prosent. Uroen ved Moelven Brug var del av et større bilde. Samme vår ble det storstreik i landet. Det ble arbeidsstans ved bedriften, og selv etter at streiken var avblåst fortsatte konflikten ved Moelven Brug. Først i juli – etter 54 dagers arbeidsstans – kom det til ny overenskomst mellom partene.