Moelven Brug: Forskjell mellom sideversjoner

Etter at Severin Myrbakken trakk seg fra stillingen som disponent i 1917, gjennomlevde administrasjonen noen urolige år med mange og hyppige utskiftninger i ledelsen. I 1923 ble [[Hans Bøhmer]] ansatt i stillingen og innledet en mer stabil periode. Bøhmer hadde tidligere vært disponent ved [[Strand Brænderi]]. Han hadde også ett års fartstid i styret. Samtidig ble Reidar W. Halvorsen styreformann, et verv han kom til å ha helt fram til 1964. Halvorsen var sønn av tidligere styreformann Martin G. Halvorsen, og som sin far var også han lensmann i Ringsaker. Lensmann Halvorsen representerte en stabiliserende og kontinuitetsskapende kraft i selskapets drift. Han spilte en vesentlig rolle i arbeidet med å få selskapet på fote igjen etter arbeidsstansen i 1921. Bedriften ble refinansiert, men virksomheten innskrenket. Etter refinansieringen innrømmet Christiania Bank- og Kreditkasse bedriften kassakreditt, men selskapet hadde problemer med nedbetalingen. I 1931 ville banken avvikle sitt engasjement. Det var igjen påkrevd med refinansiering av selskapet. To forskjellige interessent-grupper med ulike finansieringsløsninger kjempet om kontroll over selskapet i 1931 og 1932. Den ene var Oslobasert, den andre hadde lokal forankring og ble ledet av styreformann Reidar W. Halvorsen. Etter en emosjonelt ladet konflikt klarte Halvorsens gruppe å gjenvinne kontrollen over Moelven Brug på selskapets ekstraordinære generalforsamling i 1932.