Moelven Brug: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Vedlevering.aslundvegen.jpg|Vedlevering med Moelvenhenger i [[Hunndalen]] ca. 1980.|Anne Solfrid Nygård (familealbum)}}Omtrent samtidig med at Johs. Mageli overtok som disponent, begynte for alvor den tekniske moderniseringen av landbruket. I 1945 var det bare 4500 traktorer i Norge. I 1950 var tallet allerede steget til 14 800, fram til 1960 økte traktortallet til 55 800. Behovet for hester sank nærmest i samme takt. Mellom 1949 og 1955 gikk hestetallet ned med 25 prosent, og det sank med ytterligere 25 prosent i neste 5-årsperiode. Dette var det markedsmessige utgangspunktet for Mageli da han overtok som disponent. De bedriftsinterne forutsetningene var imidlertid ikke de beste for å kunne gjennomføre en omstilling. Moelven var en håndverkspreget bedrift. Arbeidsdeling var i liten grad gjennomført. Produktiviteten var lav etter industriell målestokk. Arbeidet ble utført etter maler som kunne være nesten like gamle som bedriften selv. To formenn ledet en arbeidsstokk som på slutten av 1940-tallet besto av 130-140 mann. Administrasjon og ledelse var en liten gruppe, som til sammen besto av 6 personer. Bedriften hadde ikke ingeniører, økonomer eller andre stillingsgrupper som kunne sørge for teknisk eller merkantilt lederskap. I tillegg var det finansielle fundamentet svakt. Utgangspunktet var følgelig ikke det beste for Johs. Mageli.

==Kilder==

[[Kategori:Hjulmakere]]