276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Opprøret== | ==Opprøret== | ||
<onlyinclude>I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. </onlyinclude> I Kautokeino utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og | <onlyinclude>I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over [[Sápmi]]. Den starta i Tornedalen, der sogneprest [[Lars Levi Læstadius]] i [[Karesuando]] siden hans religiøse opplevelse i [[1844]] holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant [[kvener]] og samer fikk denne bevegelsen feste. </onlyinclude> I Kautokeino utviklet den seg til en lokal sekt, som Læstadius tok avstand fra fordi den ble fundamentalistisk og drev et religiøst svermeri. De som tilhørte sekten kalte seg «de åndelige». De forstyrret gudstjenestene i [[Skjervøy kirke]], og etter hvert også i [[Kautokeino kirke]]. Prestene ble skjelt ut. Slikt var straffbart, og hele 22 samer ble dømt i februar 1852. Av disse var åtte kvinner. Blant lederne var [[Mathis Jacobsen Hætta]] og hans kone [[Ellen Aslaksdatter Skum]]. De hardeste straffene lød på to års straffarbeid, mens de laveste var på fem dagers arrest på vann og brød eller bøter. De som fikk de hardeste dommene hadde i tillegg blitt holdt i [[varetekt]] i tre måneder, noe de ikke fikk fradrag i straffen for. De ble også sittende videre i varetekt under ankebehandlinga i Alta. De ble også ilagt saksomkostninger, som kom opp i tusen [[speciedaler]] for noen. | ||
Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr. | Mons Somby hadde kommet med i bevegelsen nokså sent, men var en av de ivrigste under ordensfortyrrelsene i kirkene. Han fikk ikke så streng dom i februar 1852; den lød på 15 dagers arrest på vann og brød. Det verste var saksomkostningene. Frykten for tvangsslakting av rein for å dekke gjelda var sterk, og flere familier samla reinflokkene sine i en «[[siida|stor-siida]]» for at myndighetene ikke skulle kunne plukke ut den enkeltes dyr. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Etterspill== | ==Etterspill== | ||
I [[1990-åra]] kom det krav fra Aslak Hætta og Mons Sombys slektninger om å få utlevert kraniene for begravelse. Mens Aslak Hætta hadde etterslekt, var det for Somby del ingen direkte etterkommere. | I [[1990-åra]] kom det krav fra Aslak Hætta og Mons Sombys slektninger om å få utlevert kraniene for begravelse. Mens Aslak Hætta hadde etterslekt, var det for Somby del ingen direkte etterkommere. Han fikk en sønn og ei datter. Sønnen døde som spedbarn. Dattera ble gift og fikk en sønn, men han døde ugift og barnløs. Andre grener av Sombyslekta har nålevende etterkommere. | ||
Ved Anatomisk institutt på Universitetet i Oslo var man ikke villig til å utlevere dem, siden de inngikk i skjelettsamlingene. Etter en granskning kom man til at Universitetet ikke hadde hjemmel for å beholde dem, men at de kun skulle utleveres dersom de skulle gravlegges. I og med at det var ønske om gravlegging som var årsaken til kravet var saken avgjort, og i [[1996]] kunne rektor [[Lucy Smith]] overlevere Mons Sombys skalle. Aslak Hættas var det verre med. Den var ikke i samlingen. Etter å ha gjennomgått arkivene fant man ut at det allerede i [[1856]] hadde blitt byttet bort til Københavns universitet for to inuitkranier. | Ved Anatomisk institutt på Universitetet i Oslo var man ikke villig til å utlevere dem, siden de inngikk i skjelettsamlingene. Etter en granskning kom man til at Universitetet ikke hadde hjemmel for å beholde dem, men at de kun skulle utleveres dersom de skulle gravlegges. I og med at det var ønske om gravlegging som var årsaken til kravet var saken avgjort, og i [[1996]] kunne rektor [[Lucy Smith]] overlevere Mons Sombys skalle. Aslak Hættas var det verre med. Den var ikke i samlingen. Etter å ha gjennomgått arkivene fant man ut at det allerede i [[1856]] hadde blitt byttet bort til Københavns universitet for to inuitkranier. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Mons_Aslaksen_Somby/utdypning Mons Aslaksen Somby] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Mons_Aslaksen_Somby/utdypning Mons Aslaksen Somby] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{hbr1-1|pg00000002172075|Mons Aslaksen Somby}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}} | {{DEFAULTSORT:Somby, Mons Aslaksen}} | ||
[[ | [[Kategori:Nordsamisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Kautokeino kommune]] | [[Kategori:Kautokeino kommune]] | ||